Trump, Bolsonaro og faren for fascisme

21 March 2019

Brasils presidents tre-dagersbesøk i Washington brakte sammen to av de mest høyreorienterte figurene i verden: Jair Bolsonaro, en tidligere militæroffiser og uttalt beundrer av det blodstenkte militærdiktaturet som styrte Brasil fra 1964 til 1985, og Donald Trump, som har blitt tiltrekningspunkt for autoritære og fascister verden over, deriblant drapsmannen som slaktet 50 muslimer i to moskéer på New Zealand i forrige uke.

Under deres felles pressekonferanse i Det hvite hus på tirsdag ettermiddag gjentok Trump sin tidligere erklæring, avlevert til et publikum av høyreorienterte kubanske og venezuelanske eksilanter i Florida, at «kveldstimen har kommet for sosialismen på vår halvkule». Han understreket som han gjorde i sin ‘State of the Union’-tale, at dette også innebar å få en slutt på trusselen om sosialisme innen selve USA.

Både Trump og Bolsonaro har gjort utryddelsen av sosialisme – fascistbevegelsers politiske kjerne – til det sentrale mål for deres regjeringer. På deres felles pressekonferanse raste de mot sosialisme, bare dager etter massakren Brenton Tarrant utførte på New Zealand. Tarrant postet et manifest der han hyllet Trump som et «symbol på fornyet hvit identitet» og han erklærte sitt ønske om å sette sin støvel på nakken til hver «marxist».

Trumps og Bolsonaros gjensidige omfavnelse i Det hvite hus symboliserer hevingen av ytrehøyrepartier og kultiveringen av fascistiske krefter, av kapitalistregjeringer og etablerte borgerlige partier over hele verden. Det understreker det faktum at veksten av fascisme i Europa, Asia, Latin-Amerika og USA ikke er resultat av en bølge av massestøtte nedenfra, men snarere sponsingen og oppmuntringen fra såkalte «demokratiske» regjeringer, som faktisk fra topp til bunn er kontrollert av foretaksoligarker.

Den globale promoteringen av ekstrem høyrepolitikk var legemliggjort av den høyreorienterte ideologen Steve Bannons tilstedeværelse, den tidligere visepresidenten for Goldman Sachs og marineoffiseren, som var æresgjest ved en middag med Jair Bolsonaro på mandag kveld. Bannon har nær tilknytning til Bolsonaros sønn Eduardo, som er medlem av det brasilianske parlamentet og er en latinamerikansk representant for det politiske konsortiet opprettet av Bannon, kjent som Bevegelsen, som har som mål å fremme ekstreme høyreorietete politiske partier på tvers av kloden. «Noen av Bolsonaro-teamet, på høyresiden, ser seg selv som Bannon-bevegelsens disipler og Bannons representanter for Brasil og Latin-Amerika,» fortalte en tidligere Trump-administrasjonsrepresentant til McClatchy.

På pressekonferansen lovet både Jair Bolsonaro og Trump deres støtte til en fascistisk besvergelse av «gud, familie og nasjon», som Trump formulerte det. Bolsonaro erklærte: «Brasil og USA står side-om-side i sin innsats for å dele friheter og respekt for tradisjon og familieliv, respekt for Gud, vår skaper, mot kjønnsideologien til de politisk korrekte holdningene, og falske nyheter.»

Begge presidentene truet med bruk av militærmakt mot Venezuela, og demoniserte president Nicolás Maduro som en sosialistisk diktator. (Maduro leder et kapitalistregime, men et som har en utenrikspolitikk som heller i retning Kina og Russland snarere enn mot amerikansk imperialisme).

Trump gjentok mantraet om at «alle mulighetene er på bordet» angående Venezuela. Bolsonaro ble spurt om han ville tillate amerikanske soldater å bruke brasiliansk terreng som grunnlag for militære operasjoner mot Venezuela. I stedet for å avvise det prospektet som et brudd på både brasiliansk og venezuelansk suverenitet, avsto han fra å svare, med henvisning til behovet for å opprettholde operasjonelt hemmelighold og overraskelseselementet.

En av de bilaterale avtalene som Trump og Bolsonaro undertegnet ville tillate USA å bruke Brasils Alcantara Aerospace Launch Base for sine satellitter. Brasil annonserte også en slutt på visumkrav for amerikanske besøkende. Begge handlingene åpner muligheter for integreringen av Brasil inn i Pentagon-operasjoner, særlig drone-missilkrigføring og utplassering av styrker for spesialoperasjoner.

Før han besøkte Det hvite hus gjorde Bolsonaro et uanmeldt besøk til hovedkvarteret til Central Intelligence Agency (CIA) i Langley, Virginia, et ekstraordinært trekk for presidenten i et land som var gjenstand for 21 års tøylesløs tortur og drap av et militærdiktatur installert i et CIA-støttet kupp.

De alvorlige implikasjonene for arbeiderklassen av den globale fremveksten av ytrehøyre er indikert av Bolsonaros forherligelse av det brasilianske militærdiktaturet. Trump hyllet de «felles verdiene» delt av hans regjering og en tidligere militæroffiser som lovpriser et regime som fengslet, torturerte og drepte titusener av arbeidere og studenter. For tjue år siden fortalte Bolsonaro en intervjuer at den brasilianske Kongressen burde stenges ned, og at landet bare kunne endres av en borgerkrig som fullførte «jobben som militærregimet ikke gjorde, da det drepte 30 000 mennesker».

De kapitalistiske styringsklassene vender seg igjen mot diktatur og fascisme som en reaksjon på intensiveringen av den økonomiske verdenskrisen, oppløsningen av etterkrigstidens internasjonale orden og veksten av handelskrig og geostrategiske konflikter, og fremfor alt gjenkomsten av klassekampen på en verdensskala. Skrekkslagne av utsiktene til arbeiderklassens masseopposisjon og veksten av antikapitalistiske og sosialistiske sentimenter, gjenoppliver de all den ideologiske og politiske råttenskapen fra det 20. århundre, inkludert rasisme, antisemittisme og «blod og jord»-politikken. De rekrutterer aktivt fascister og rasister, og integrerer dem inn i statens militær/politi-agenturer, for å slippes løs mot en opprørsk arbeiderklasse.

Disse utviklingstrekkene viser at alternativene ikke er sosialisme eller reformisme, men sosialisme eller barbari – det vil si nedstigningen til fascisme og verdenskrig.

Det ville være politisk kriminelt å undervurdere faren arbeiderklassen står overfor, representert av veksten av ytrehøyre og fascistbevegelser og eleveringen av ytrehøyre partier og politikere til regjeringsposisjon – som allerede er tilfelle i Tyskland, Italia, Ungarn, Polen, Østerrike, Brasil og andre land. For å bekjempe denne faren er det fremfor alt nødvendig å ta lærdom av historiens leksjoner.

Hele det 20. århundres historie demonstrerer at fascisme og krig ikke kan forhindres ved å appellere til styringsklassen eller en «folkefront»-type politikk, som underordner arbeiderklassen til angivelig «progressive» deler av borgerskapet. Den eneste måten å stoppe fascisme og forhindre imperialistisk krig er å mobilisere arbeiderklassen på en internasjonal skala for kapitalismens omveltning.

Patrick Martin