Angrepet på Jeremy Corbyn er en advarsel som må aktes

7 March 2019

Socialist Equality Party (SEP) fordømmer det fysiske angrepet på Labour-Party-lederen Jeremy Corbyn den 3. mars. De politiske forskjellene mellom SEP og Corbyn er velkjente og ikke til å bygge bro over. Men helt uten forbehold fordrer vi at arbeidere og unge mennesker forsvarer ham fra ethvert angrep fra det ekstreme høyre.

3.-mars-begivenheten er en alvorlig advarsel om det farlige, høyreorienterte politiske klimaet som blir pisket opp av Storbritannias styringselite og deres medier. Det peker på behovet for høynet politisk årvåkenhet og en besluttsom politisk kamp mot alle politiske krefter som byr understøttelse til ytrehøyre.

Corbyn besøkte Det muslimske velferdssenteret [Muslim Wefare Centre] i Nord-London under den årlige «Besøk Min Moské»-dagen, tilknyttet Finsbury-Park-moskéen. John Murphy, 31, var tilstede og han tilnærmet seg Corbyn bakfra og slo ham på hodet med et egg i knyttneven.

Murphy skreik ut: «Når dere stemmer, får dere det dere stemmer på!» Han gjorde det senere klart at dette var et angrep på Corbyns aksept av en mulig andre folkeavstemming om hvorvidt Storbritannia skal forlate EU eller ikke, skulle statsminister Theresa Mays foreslåtte Brexit-avtale eller Labours alternative forslag feile.

Ved Corbyns side på søndag var Diane Abbott, skygge-innenriksminister, som på sosialmedier skrev: «Jeg var der. Han slo til Jeremy veldig hardt. Nå hadde han tilfeldigvis et egg skjul i hånda. Men det kunne gjerne ha vært en kniv. Forferdelig.»

Det var overlatt til omkringstående å komme til Corbyns hjelp, omringe Murphy og ringe til politiet. Uforklarlig, men det synes som det ikke var noen politibetjenter tilstede for å beskytte Labour-Party-lederen. Ifølge rapporter var det først etter overfallet at en merket politibil med uniformerte betjenter ankom til sentrets oppkjørsel. Ingen seriøs forklaring er gitt for det tilsynelatende totale fraværet av sikkerhetsbeskyttelse for en av de mest fremtredende politiske figurene i Storbritannia.

Murphy har siden blitt anklaget av Scotland Yard for ‘personangrep med slag’ og skal fremstilles for Highbury Corner Magistrates' Court den 19. mars.

Et fysisk angrep på en ledende politiker ville normalt få oppslag i pressen til metningsnivå. Medieresponsen på begivenheten var imidlertid forsinket, sporadisk, og bevisst omrammet for å trivialisere saken.

På tvers av det politiske spekteret ble angrepet beskrevet som at Corbyn ble «egget». Statskringkasteren BBC skrev om et egg som ble «kastet». The Sun kjørte som sin overskrift: «Br-Eggs-it». Få aviser rapporterte engang Abbots beskrivelse av hendelsen, eller den fra den kjente Labour Skwawkbox-bloggeren om at «Det var et forsøk på å slå ham i ansiktet, ikke bare å ‘egge’ ham ...»

Betydningsfullt nok henviste Metropolitan-Police-erklæringen også feilaktig til at et egg ble «kastet».

Den høyreorienterte bloggen Guido Fawkes, ofte referert i hovedstrømsmediene, førte et intervju med Murphy, og publiserte hans vitser om å ha «smørt [‘squished’] et egg på Jeremy Corbyns hode». Murphy fordømte Corbyn som en assosiert av Hamas og IRA, og hevdet at hans egne handlinger var til forsvar for «de demokratiske rettighetene til det meste av vårt land ...»

De fascistorienterte kommentatorene på bloggen brølte ut sin godkjenning for angrepet. Én refererte til Corbyn som «Jewemy», mens en annen erklærte: «Synd det var ikke en granat».

Impulsen for Murphys angrep er den giftige atmosfæren generert av Brexit, og den uopphørlige og hysteriske statskampanjen mot Corbyn og «venstre». Det er en dyster og dødelig logikk i disse angrepene.

Den 19. juni 2017 kjørte Darren Osborne en leid varebil inn i ei gruppe religiøse på gata utenfor Finsbury-Park-moskeéen og Det muslimske velferdssenteret, der han skaddet 12 personer og drepte Makram Ali, som døde av flere skader. Osborne ble fengslet i februar 2018 for mord og drapsforsøk, og ble dømt til å sone minst 43 år i fengsel – der dommeren sa han var skyldig i «terroristmord».

Under rettssaken innrømmet Osborne at han hadde planlagt å myrde Corbyn og Londons Labour-borgermester Sadiq Khan ved en Al-Quds-protest i London-sentrum den 18. juni. Han hadde valgt Finsbury Park fordi «det var Jeremy Corbyns valgkrets». Osborne ble radikalisert av fascistpropagandaen fra ‘Britain First’ [Storbritannia Først] og Tommy Robinsons antimuslimske raljeringer.

Bare ett år før Osbornes angrep myrdet fascisten Thomas Maires Labour-parlamentarikeren Jo Cox. Da han gjentatte ganger skjøt og knivstakk henne, ropte han: «Storbritannia først! Dette er for Storbritannia. Storbritannia skal alltid være først.» Cox ble drept bare ei uke før folkeavstemmingen om Storbritannias fortsatte medlemskap i EU. Hun var en høyprofilert supporter for Remain-kampanjen [Fortsatt medlemskap].

Politikken i Storbritannia blir stadig mer frenetisk. Styringsklassen er splittet opp i krigførende fraksjoner som slåss om hvorvidt de burde forlate eller forbli i EU, men hele styringsklassens orientering er stadig lengre til høyre. Forbi og over deres forskjeller over Brexit er deres felles mål om massivt å eskalere innsparingstiltakene mot arbeiderklassen, og en voksende frykt for den sosiale opposisjonen dette genererer.

Corbyn blir bakvasket til tross for hans kontinuerlige politiske tilbaketrekninger og hans villighet til å snu ryggen til enhver av de politiske posisjonene han vant folkelig støtte på. Dette viser bare at de virkelige målene for den statlige hekejakta mot Corbyn er de hundretusenvis av arbeidere og unge mennesker som søker et venstreorientert alternativ til kapitalismen. Av den grunn blir Corbyn fortsatt rutinemessig fordømt som en trussel mot den nasjonale sikkerheten og at han effektivt sett har «ødelagt» Labour Party, ved at han tiltrakk seg en tilstrømning av venstreorienterte medlemmer.

Denne offensiven bringer uunngåelig de offisielle politiske partiene – De konservative og Labour – inn på linje med det ytre høyre, fremfor alt takket være deres felles forfektning av antikommunistisk retorikk. Det er ingen tilfeldighet at det fysiske angrepet på Corbyn etterfølger forrige måneds forskjellige fascistangrep på Karl Marx’ gravsted på Highgate Cemetery – som også ble nedtonet av mediene, og så godt som ignorert av politiet.

Til tross for den klare og akutte faren reist av fremveksten av ytrehøyre og fascistpartier over hele Europa, er det en uopphørlig bakvaskingskampanje pågang – anført av en allianse av Labours høyreorienterte Blair-ist fløy, Torie-ene og mediene – som portretterer Labour som et arnested for antisemittisme. Det ble overlatt til Momentum-lederen Jon Lansman å sleive fra seg det virkelige formålet for denne skitne kampanjen, der han sa at opphavet til disse påståtte «hardkokte antisemittiske oppfatningene» var Labours «300 000 eller flere nye medlemmer».

I det orwellske universet Lansman sammen med Labours nestformann Tom Watson og selvoppnevnte Independent Group Labour-MP Luciana Berger lever i, representerer venstreorienterte motstandere av sionisme som forsvarer det palestinske folket, en større fare for det jødiske folk enn fascismen. Denne løgnen blir nå gjentatt i det uendelige, til tross for den stadig eskalerende antisemittiske og antimuslimske volden – og til tross for Israels egen tilpasning til fascistiske og antisemittiske partier, fra Victor Orbáns Fidesz til Salvinis Lega Nord.

Kampanjen fortsatte uten avbrudd morgenen etter angrepet på Corbyn. Blair-isten og Labour-MP Siobhain McDonagh fortalte til John Humphrys på BBC Radio Four at antisemittisme er «veldig mye del ... av hardvenstre politikk, å være imot kapitalister og å se det jødiske folket som kapitalens finansierer. Ergo er de anti jødiske mennesker.»

Da Humphrys spurte: «Med andre ord, for å være antikapitalist må du være antisemittisk?» svarte McDonagh: «Ja». Denne forbløffende injurien mot sosialisme passerte uten kommentar fra BBCs programleder.

Bare to MP-er på partiets høyrefløy har meldt uttalelser som fordømmer angrepet på Corbyn. Resten forble tause – for opptatte med å plotte for å få ekskludert partiets «antikapitalistiske» medlemmer, ved hjelp av falske anklager om antisemittisme.

Corbyn har også forholdt seg taus om Finsbury-Park-angrepet, og om høyrefløyens offensiv som førte til det. Han kan ikke påpeke det som tallmessige av hans tilhenger har gjort på sosialmedier: Corbyns angriper kommer fra høyresiden, men hans beredvillighet til å aksjonere har blitt formet av bestrebelsene, anført av Blair-istene, på å demonisere og delegitimere venstresiden.

Som det har blitt demonstrert igjen og igjen gjennom historien, inkludert med skjebnen til Corbyns helt Salvador Allende i Chile, er det den impotente reformismens tragedie at den ikke bare er ute av stand til å slåss for sosialisme, men til og med til å forsvare seg selv. Selv den mest grunnleggende kampen for demokratiske rettigheter krever en genuint sosialistisk politikk, fullstendig motsatt av det som Corbyn representerer.

Chris Marsden