Mexico: Metallarbeidere og universitetsansatte melder seg på streikebølgen, og 90 000 Walmart ansatte truer med arbeidsnedleggelse

Av Andrea Lobo
1 March 2019

Dusinvis av maquiladora-fabrikker som inngikk avtaler om «20-32» – 20 prosent lønnsheving og 32 000 pesos bonus (US $ 1700) – krevd av arbeidere i Matamoros i Mexico, eskalerer nå sine repressalier mot den historiske streikebølgen som begynte i byen den 12. januar. Dette har inkludert tusenvis av oppsigelser.

Rosalinda, en arbeider ved Kearfott, som kom med offentlige appeller om støtte fra den internasjonale arbeiderklassen gjennom World Socialist Web Site, rapporterte at hun i helgen ble sparket, sammen med 30 av de mest militante arbeiderne. «Vi organiserer fortsatt for å hjelpe de som er i streik og fortsetter å kjempe mot de fagforeningslederne som har støttet selskapene, sånn at de kan tråkke på avtalen,» sa hun, og refererte til en ingen-repressalie-klausul.

«Siden lønna økte betydelig vil de ikke betale den. Dessuten har de opphevet 40-timers uka for å fortsette med 48 timer for alle medarbeiderne,» la hun til.

En Inteva-arbeider fortalte WSWS at, etter å ha gått med på «20-32» gjennomførte selskapet en rekke oppsigelser der maquiladora-fabrikker «forsøker å si opp alle, betale full sluttkompensasjon, og tvinger de som vil fortsette å jobbe til å akseptere 176 pesos uka og ikke [som etter hevingen] 211 pesos. Noen av dem vil endre sine firmanavn for å få ned lønna igjen. Selvfølgelig, det vil de gjøre med hjelp fra fagforeningen.»

Den største paraplyorganisasjonen for næringslivet i Mexico truet med opp til 50 000 oppsigelser i Matamoros, som svar på «invitasjonene til å gjennomføre arbeidsnedleggelser i andre byer.» Samtidig har maquiladora-selskapenes eierforening Index, som omfatter selskap som produserer 68 prosent av all meksikansk eksport, fortsatt å appellere for en intervensjon fra administrasjonen til president Andrés Manuel López Obrador (kjent som AMLO) fra regjeringspartiet Bevegelsen for nasjonal fornying (MORENA), og fra fagforeningsbyråkratiet, om å stoppe det større uavhengige initiativet og militansen fra grunnplanarbeidere over hele landet.

I samme staten Tamaulipas streiket omkring 200 metallarbeidere i byen Altamira, på et verft eid av Dragados Offshore, som har hovedkvarter i Spania. Med krav på inntil 100 prosent lønnsøkninger ble dette etterfulgt på tirsdag av en streik av 2 000 ansatte i samme firma på et verft i staten Veracruz ca. 20 miles sør, og på onsdag av en blokade av havnene i Altamira, som gjorde det til en total streik av de 2 900 arbeiderne.

Fagforeningen, som tilhører Konføderasjonen av meksikanske arbeidere (CTM), har posert sin støtte til aksjonene mens de arbeider for å forhandle ned kravene.

På torsdag, etter avvisning av et forslag med 1 prosent lønnsheving og med krav om 12 prosent, planla arbeidere ved Det autonome universitetet i Mexico City (UACM) å bli med på streikebølgen på tvers av offentlige universiteter, som begynte for 28 dager siden med krav om 20 prosent lønnsøkning ved Det autonome metropol-universitetet. Arbeiderne der ble inspirert av Matamoros opprøret. Universitetene i Oaxaca, Coahuila og Chapingo er også i streik.

Hundrevis av grunnskole og ungdomskolelærere har også vært i streik siden januar i de sørlige statene Oaxaca og Michoacán, med krav om utbetaling av etterslep og tilgodehavender. De blokkerte i flere uker viktige jernbanelinjer, og påvirket i vesentlig grad handelen gjennom den største meksikanske havna ved Lázaro Cárdenas. På onsdag demonstrerte anslagsvis 1 000 streikende lærere foran Sekretariatet for offentlig undervisning i Mexico City.

På mandag streiket ca. 400 ansatte på tre fabrikker i Matamoros – stålverket Sigosa, Seyco Joits og Sistemas Estructurales y de Construcción – med kravet «20-32». Den tilknyttede lokale fagforeningen, ledet av Javier Zuñiga García, har hevdet å støtte spontanstreikene samtidig som han argumenterer med at arbeidere på disse fabrikkene allerede tjener mer enn andre i byen.

Etter delvise arbeidsnedleggelse siden den 29. januar har 700 Coca-Cola-arbeidere i Matamoros, på et av de største tapperianleggene i Latin-Amerika, nå vært på heltidsstreik i to uker, og trosset en rettsavgjørelser som dømte deres aksjon «illegal».

Siden tirsdag har ca. 500 arbeidere ved maquiladora-fabrikken Spring Window Fashions i Ciudad Victoria, 200 miles sørvest for Matamoros, streiket og krevd å få forlate fagforeningen siden den avviste deres krav om en lønnsøkning på 16 prosent. Med påstand om å være «uavhengig», men tilhørende samme høyreorienterte CTM, overbeviste María Dolores Zúñiga som leder Industrial Maquiladora Union, arbeidere om å gå over til hennes fagforening.

Zúñiga avbrøt en planlagt streik av 6 000 arbeidere tidligere denne måneden og aksepterte en lønnsøkning på 16 prosent, mens arbeiderne hadde krevd 30 prosent. Som respons, kunngjorde Kemet, et av disse selskapene, denne uka at de ville eliminere to av sine fire skift og si opp 700 arbeidere, mens Zúñiga avviste enhver kamp og rett og slett anbefalte arbeidere å kreve full avgangsbetaling.

Etter at arbeidere ved Walmart i Matamoros og mange andre byer hadde planer om å bli med i bølgen av spontanstreiker for å kreve «20-32», mobiliserte fagforeningen CROC, tilknyttet det forrige høyreorienterte regjeringspartiet PRI, raskt for å innrullere arbeidere og overta forhandlingene for å forhindre spontanstreik. CROC meldte en streikeannonsering for den 20. mars, som involverte om lag 90 000 av de 200 000 arbeiderne ved Mexicos største detaljforhandler. En talsmann for Walmart fortalte Reuters på mandag, etter at han hadde snakket med foreningen, at «dialogen var positiv».

I Matamoros er 15 bildel-leverandører fortsatt i streik. Den meksikanske bilindustriforeningen (AMIA) bemerket til næringslivsavisa El Financiero på mandag at 80 prosent av delene produsert i byen går til USA og Canada og i vesentlig grad lammet produksjon ved store fabrikkanlegg der, og at innen Mexico har streiken stengt ned produksjonen ved tre monteringsanlegg mens syv andre har blitt berørt.

Presidenten for Den meksikanske sammenslutningen av bilforhandlere (AMDA) oppsummerte for næringslivsdagsavisa at selskaper i Matamoros har to muligheter: appellere for en politi-intervensjon, eller forlate byen. «Det er en følelse av mangel på lov og orden, gitt hvordan denne situasjonen ble utløst, og det er frykt for at det samme kan skje i andre grensebyer som Ciudad Juárez,» la han til.

På tirsdag sa Francisco Cervantes Díaz, president for Den meksikanske føderasjonen av industrikammer (CONCAMIN), at de jobber tett med AMLO-administrasjonen og MORENAs senator og med fagforeningslederen Napoleón Gómez Urrutia, for å takle bølgen av «illegale» streiker. «Problemet kunne utvides til Bajío-regionen, og til sør i landet,» advarte han.

Konfrontert med den voksende utfordringen nedenfra og forverringen av den globale kapitalismekrisen vil den meksikanske styringsklassen og dens amerikanske imperialistsjefer handle med økende hensynsløshet. Mens López Obrador akselererer etableringen av en ny Nasjonalgarde for innenlandske militæroperasjoner, har sentralbanken og Goldman Sachs denne uka dramatisk redusert sine vekstprognoser for Mexico for 2019 – der sistnevnte advarte om «idiosynkratiske faktorer som streiker».

I mellomtiden jobber fagforeningsbyråkratiet overalt for å overta, isolere og slå ned hver enkelt grunnplankamp, samtidig som de styrker sitt korrupte og korporatistiske samarbeid med ledelsen og staten.

På den annen side går arbeidere over hele Nord-Amerika og globalt på offensiven, etter tiår med en ensidig krig fra storforetak mot deres levestandarder. I år har 71 000 lærere fra flere stater deltatt i en bølge av streiker, mens nesten 2 000 arbeidere på Wabtec lokomotivfabrikk i Pennsylvania på tirsdag startet den første store streiken i produksjonssektoren på tre år, ifølge Huffington Post. Motstand vokser også mot General Motors’ fabrikknedleggelser i USA og Canada, og massepermitteringene fra de største bilprodusentene blir delvis brukt til å tvinge innrømmelser fra de 140 000 amerikanske bilarbeiderne som står overfor kontraktsforhandlinger senere i år.

Arbeidere som går inn i klassekampen må bryte definitivt fra de nasjonalistiske og prokapitalistiske fagforeningene og partiene, for å koordinere sin kamp internasjonalt, mot den samme foretaks- og finanseliten, i en politisk og revolusjonær bevegelse for sosialisme.