Offentligsektor-streiker over hele Portugal

Av Will Morrow
18 February 2019

Titusenvis av lærere, sykepleiere, renovasjonsarbeidere og andre offentlige ansatte deltok i en landsdekkende streik i Portugal på fredag. De slåss mot lønnsnedskjæringer og innstramminger som kreves av EU og pålegges av Sosialistparti-regjeringen til statsminister Antonio Costa.

24-timers streiken ble kalt av de store fagforbundene i offentligsektor, som støtter Sosialistparti-regjeringen og innstrammingspolitikken, men manøvrerer for å opprettholde kontrollen over en voksende bevegelse blant sykepleiere og andre sektorer av arbeidere, som i økende grad utvikler seg utenfor deres kontroll.

Streiken i Portugal etterfølger en 24-timers-streik i offentlig sektor i Belgia sist onsdag, en streik av 70 000 lærere og offentlig ansatte i Berlin samme dag, og masseprotester av italienske arbeidere som opponerer mot sparepolitikken og arbeidsledighet i Roma forrige helg. Den fant sted samtidig som titusenvis av arbeidere i Frankrike var forventet å delta i de fjortende ukentlige gul-vest-protestene mot sosial ulikhet.

Ifølge Det nasjonale lærerforbundet deltok 90 prosent av lærere og andre skoleansatte i streiken, som stengte skolene over hele Portugal. Omtrentlig samme andel av renovasjonsarbeiderne streiket.

Felles front, fellesforbundet for offentligsektor, rapporterte at mer enn to dusin sykehus hadde registrert en streikedeltakelse på mellom 75 og 100 prosent for nattskiftet på fredag, blant annet på sykehusene São Jose og Santa Maria i Lisboa og på sykehusene Sao Francisco Xavier, Santo Antonio og Pedro Hispano i Porto.

Offentligsektor-arbeidere har ikke hatt en lønnsøkning på ti år. Lønningene deres har vært frosset hvert år av påfølgende regjeringer, og Costa-regjeringen kunngjorde i forrige måned at lønnsfrysen vil bli videreført i nok ett år. Bare én gruppe offentlige ansatte ville få en lønnsøkning – de med nåværende lønn på € 580 per måned [NOK 5 032], som er lavere enn den lovlige minimumslønna på € 600 [NOK 5 235].

Et tiår med sparepolitikk og innstramminger har ført til en sammenbrudd av skoler og sykehus. Mange lærere er ansatt for å jobbe i 3,5 timer per dag, men forventes å jobbe hele dagen, og de blir permittert i tre måneder ved skoleårets slutt.

I konstrast til arbeidernes besluttsomhet for å slåss er de største fagforbundene motivert av helt andre bekymringer. På fredag morgen erklærte Ana Avoila fra forbundet Felles front at de «ikke ville gi opp å slåss før valgene», som forventes holdt i oktober. Dette peker på fagforbundenes rolle i å demobilisere motstand og kanalisere arbeidere inn bak gjenvalget av en Sosialistparti-regjering.

De viktigste fagforbundene UGT og CGTP har kalt gjentatte én-dags-generalstreiker de siste fem årene, sist i oktober i fjor, som et middel til å slippe ut damp og senke trykket blant arbeidere, mens fagforeningene samtidig har fortsatt å forhandle frem ytterligere innstramminger. Den siste streiken hadde som mål å opprettholde kontrollen over, og å undertrykke en bevegelse spesielt blant sykepleiere.

Titusenvis av sykepleiere har krevd streik siden november i fjor, i en bevegelser som utviklet seg utenfor fagforeningens kontroll over sosialmedier, og spesielt på WhatsApp-grupper. En erklæring publisert av en gruppe sykepleiere kalte for en «kirurgisk streik», som ville involvere streiker av bare en minoritet av arbeidere til enhver tid, men nok til å pålegge en utsettelsen av operasjoner. Oppropet ble støttet av Sindepor, sykepleierfagforeningen som er alliert med UGT-forforbundet tilknyttet Sosialistpartiet, for å forhindre at streiken utvikler seg uavhengig av fagforeningene.

Mer enn 14 000 arbeidere, de fleste av dem sykepleiere, donerte penger online via en crowd-funding-nettside for å kunne tilby ei streikelønn på € 42 dagen [NOK 410] til arbeidere i streik. I løpet av to måneder har fondet økt til over € 600 000 [NOK 5,86 millioner]. Streiker ble først gjennomført mellom den 22. november og den 31. desember, og fremtvang utsettelsen av 7 500 operasjoner, og de ble gjenopptatt den 31. januar for så å fortsette frem til slutten av februar. Ifølge statens tall hadde streikene forårsaket utsettelsen av 2 657 operasjoner innen uka til 8. februar.

Den 7. februar annonserte Costa-regjeringen et juridisk påbud om å stenge ned sykepleiernes streik med begrunnelsen at sykepleierne – og ikke påfølgende regjeringer som har sulteforet sykehus for midler for å få overført milliarder av euro til milliardær-hedgefond-innehavere av portugisiske statsobligasjoner – er ansvarlig for reduksjonen av tjenester til under et minimumsnivå. Sindepor-fagforeningen har utfordret påbudet for høyesterett.

Som del av et stadig mer repressivt tilslag mot arbeidere har regjeringen beordret at den private crowd-funding-websiden PPL utleverer personlige data, inkludert IP-adresser, for alle arbeidere som har donert til streikefondet.

Fagforbundene har gjort klart at deres virkelige motstander i denne situasjonen ikke er regjeringen, men arbeiderne selv.

Lucia Leite, president for Den portugisiske sykepleierforeningen, reagerte på det juridiske påbudet med å advare om «mer ukontrollerbare» kampformer fra arbeidere som ikke støttes av fagforeningene selv. «Men selv har jeg god samvittighet,» fortalte hun til Lula, fordi: «Jeg advarte helseministeren om denne risikoen.»

I et intervju med RTP den 30. januar advarte UGT-generalsekretær Carlos Silva om at ethvert juridisk påbud mot sykepleiernes streiker kunne utløse en eksplosiv motstand som fagforbundet ikke kunne kontrollere. «Det er ikke den holdningen vi forventer fra en venstreorientert regjering,» sa han. Han spurte om regjeringen ønsket å «opprettholde et klima av sosial konflikt og dermed slite ut fagforeningene», og la til: «For deretter å forhandle med hvem? De gule vestene, sosialmediene, de uorganiske bevegelsene? Regjeringen må bestemme seg for hva den vil.»

Samtidig publiserte magasinet Publico en rapport på fredag med overskriften «Varm vinter», og advarte om at antallet streikevarsler fra fagforeninger har nådd 112 de første halv-annen månedene av året, sammenlignet med totalt 260 for hele 2018, anslagsvis en tre-ganger økning fra de tre foregående årene. Publikasjonen advarte om tegn på «smitte» fra sykepleiernes kamp blant lærerne.

Silvas advarsel om Gul-Vest-protester og «uorganiske bevegelser» uttrykker fagforeningenes reelle frykt, i Portugal og internasjonalt – at arbeidere, som er opprørt over fagforeningenes samarbeid for vedvarende innstramminger, tar kampen over i egne hender og bryter ut av disse pro-business apparatenes kontroll.

Men det er akkurat dét som kreves. For å føre kampen frem bør sykepleiere og andre offentlig ansatte danne sine egne uavhengige organisasjoner, nettverk av grunnplankomitéer på arbeidsplassene – demokratisk kontrollerte av arbeiderne selv – på hvert sykehus, hver skole og hver arbeidsplass. Slike komitéer vil tilby et redskap for arbeidere til å nå ut og organisere en felles kamp med sine kolleger over landegrensene, og overvinne fagforeningenes kontinuerlige sabotasje.

En slik kamp må kombineres med et nytt politisk perspektiv. Sosialistparti-regjeringens antiarbeiderklasse, pro-business politikk demonstrerer konkursen til alle de kreftene som har arbeidet for å promotere den, medregnet ikke bare fagforeningene, men også pseudo-venstre-partiene i Venstreblokka [BE].

Svaret på kapitalistprogrammet med innstramminger, som er forsvart av alle disse partiene, er at arbeiderklassen tar politisk makt i Portugal og i hele Europa, og omorganiserer det økonomiske liv på sosialistisk basis, i henhold til sosiale behov, i stedet for privatprofitt. Milliarder av dollar må tilføres helsevesenet, utdanningssektoren og til å skaffe anstendig arbeid for alle arbeidere, gjennom forvandlingen av banker og storforetak til offentlige tjenester under arbeideres kontroll.