Fagforeningsbøller angriper streikende Matamoros-arbeidere

Av Andrea Lobo
18 February 2019

Den meksikanske og amerikanske styringsklassen og fagforeningene stepper opp deres fysiske skremsler og repressalier mot arbeiderne i Matamoros i Mexico, der opprøret mot fagforeningene og ‘sweatshop’-forholdene har utløst en pågående streikebølge over hele landet.

På torsdag morgen fortalte de samme arbeiderne på bildelfabrikken Fisher Dynamics i Matamoros som sendte en video-støttemelding til 9.-februar-demonstrasjonen i Detroit mot nedleggingene annonsert av GM i USA og Canada, til WSWS Autoworker Newsletter at fagforeningsbøller hadde angrepet deres streikevakt.

«De kom til fabrikken klokka 02:00. Vi satte opp en vegg av arbeidere for å forhindre at noen fra det første skiftet kom inn, for å stoppe produksjonen som en handling for å sette press. Men de fra fagforeningen presset seg forbi våre medarbeidere i et forsøk på å bryte streikevakta,» sa en av Fisher-arbeiderne. En annen arbeider la til: «De var folk sendt fra Jesús Mendoza, lederen av fagforeningen. De gjør det for å skremme oss.»

Senere på ettermiddagen rapporterte en av Fisher-Dynamics-arbeiderne jublende at selskapet hadde gitt etter for deres krav om en lønnsøkning på 20 prosent og en bonus på 32.000 pesos ($ 1 700), som arbeidere har kalt «20-32». Likevel tar arbeidere opp igjen arbeidet med skepsis, vel vitende at selskapene og fagforeningene intensiverer undertrykkingen og represjonen over hele byen, og at det rapporteres om mer enn 1 500 permitteringer siden streikene begynte i forrige måned.

WSWS fikk kontakt med Michael Fisher, administrerende direktør i Fisher Dynamics basert i St. Clair Shores i Michigan, og spurte om streiken. Han nektet å kommentere streiken og hevdet at han ikke visste om noen fysisk bølleangrep på streikende arbeidere. «Ja, jeg er klar over streiken, men jeg er ikke interessert i å kommentere den,» fortalte han reporteren før han la på.

Socialist Equality Party fordømmer disse angrepene på en av de mest utbyttede sektorene av den internasjonale arbeiderklassen, og oppfordrer arbeidere over hele USA, Canada og internasjonalt til å mobilisere til deres forsvar. Som appellen fra Matamoros-arbeidere til sine internasjonale brødre og søstre tydeliggjorde: «Skade på én, er skade for alle!»

Liknende trusler fra ledelsen, politiet og fagforeningene er stadig hyppigere over hele byen. På torsdag ettermiddag gjennomførte hundrevis av arbeidere fra Schumex, Adient og Tridonex det noen av dem kalte en «St. Valentinsdag marsj», der de besøkte hver «maquiladora»-fabrikk i streik i Matamoros, for å protestere mot undertrykkelsen og vise sin støtte. Over 20 fabrikker er fortsatt i streik.

María Estela Chavira, arbeidsminister i delstaten Tamaulipas, uttalte i forrige uke at 20 000 arbeidsplasser kunne gå tapt så snart som innen seks måneder, mens den lokale maquiladora-foreningen har truet med 25 000 oppsigelser innen 3 år.

En arbeider på Kearfott, som også sendte en sterk hilsen til 9.-februar-demonstrasjonen i Detroit, rapporterte til WSWS: «De samme fagforeningene som forsøkte å bryte streiken, samarbeider nå med veiledere for å oppdage enhver liten feil fra de som støttet streiken, for å kunne si oss opp. Vi organiserer en komité på hvert fabrikk for å støtte andre arbeidskamerater i streik, og for å avsløre hva som skjer på våre fabrikker.»

Hun la til: «Problemet er at nå som vi bestemte oss for å heve vår stemme blir vi brennmerket av regjeringen og selskapet. Vi støtter hverandre fordi undertrykking er på dagsorden i Matamoros. Vi blir utsatt for sverting og fiendskap fra alle som forsvarer foretaksinteressene. Mitt selskap ønsker til og med å installere et skjult kamera på toalettet. Det er en invadering av privatsfæren, mener jeg, og håper det ikke skjer.» Hun fortalte at hennes fabrikk på fredag skulle sende en delegasjon for å støtte Parker-arbeidere, som sluttet seg til streiken for å protestere mot oppsigelser og andre repressalier.

Sist onsdag advarte Wall Street Journal om at streikene i Matamoros er de største i landet på nesten 30 år, og «en tidlig indikasjon på en gjenoppliving av arbeiderkrav i Mexico». I forrige uke annonserte US Bureau of Labor Statistics at 2018 så det største antallet amerikanske arbeidere involvert i streikeaktiviteter siden 1986, ledet av den pågående bølgen av lærerstreiker, mens motstanden vokser mot masseoppsigelser og innrømmelser i bilindustrien i USA, Canada og Europa.

Wall Street Journal rapporterte også at den meksikanske styringsklassen som svar på veksten av klassekampen promoterer en ny arbeidslov for å fremme «uavhengige» fagforeninger, som krever at de «må bevise at de representerer et flertall av arbeiderne», for å forhindre spontanopprør som i Matamoros. Journal la til at dette var spesifikt krevd av Trump-administrasjonen som del av den nye handelsavtalen mellom USA, Canada og Mexico.

Støtte for en slik lovgivning – basert på anvendelse av FNs internasjonale arbeidsorganisasjon ILOs Konvensjon nr. 98, allerede ratifisert av den Morena-ledede meksikanske Kongressen sist september – har også kommet fra de etablerte og høyreorienterte fagforbundslederne i Mexico og internasjonalt.

Lobbyarbeidet for disse trekkene har blitt gjennomført via den selvbenevnte «uavhengige» Elektrisitetsarbeiderforeningen (SME) og Det nasjonale arbeiderforbundet (UNT), med økonomisk og politisk støtten fra IndustriALL, AFL-CIO, ILO og Friedrich Ebert Stiftelsen som er tilknyttet det regjerende Sosialdemokratiske partiet i Tyskland.

Som svar på et tweet sist september som rapporterte fra et møte mellom SME-UNT og senatspresidenten Martí Batres fra Morena, tvitret en arbeider: «Fagforeninger her ved grensa i Tamaulipas, er bare gode på en ting, og det er å loppe oss for ukentlige medlemsavgifter, men ellers ingenting for arbeideren. Vi er alene; jeg forstår ikke hvorfor dere vil pålegge oss fagforeninger, siden de aldri gjør noe når vi ber dem om hjelp.»

På onsdag gikk SME, som også leder Den nye sentralen for arbeidere (NTC), sammen med Napoleón Gómez Urrutia, Morena-senator og leder av Gruvearbeiderforbundet, for å kunngjøre etableringen av «Den internasjonale arbeiderkonføderasjonen» (CIT).

Mens Urrutia lenge har sirkulert ideen om en ny forbundssentral som oppdressing av de diskrediterte eksisterende konføderasjonene, gjorde han det eksplisitt klart at den plutselige kunngjøringen var en reaksjon på bølgen av streiker som var innledet i Matamoros. «Så lenge utbyttingsvilkårene fortsetter for disse arbeiderne, ikke bare langs grensa, men over hele landet, er det en risiko for at sånne konflikter vil bryte ut. Vi vil alltid være beredt til å gi råd og støtte dem,» erklærte han.

Antiarbeiderkarakteren av denne Morena-ledede konspirasjonen ble imidlertid eksponert allerede neste dag av Luis Aguirre Lang, presidenten for Den nasjonale maquiladora-foreningen, som forlangte at det nye CIT og Mexicos president López Obrador «griper inn med det samme», for å undertrykke motstanden mot masseoppsigelsene i Matamoros. «Vi appellerer til det nye CIT, annonsert på onsdag, til å oppmuntre til byggingen og etableringen av trygghet innen et juridisk rammeverk av fagforeningsfriheter,» sa han.

Etter å ha ignorert streiken over uker reiste en amerikansk delegasjon av UAW- og USW-ledere til Matamoros for å arrangere en foto-op med arbeidere, som ble publisert under overskriften: «Amerikanske fagforeninger bringer solidaritet til streikende meksikanske arbeidere.»

Konfrontert med arbeidernes voksende krav om internasjonal motstand mot flere tiår med svik, poserer de samme forbundslederne bedragersk som supportere av «uavhengige» fagforeninger i Mexico mens de samtidig oppildner til antimeksikansk sjåvinisme på hjemmebane, og gjør alt for å forhindre utviklingen av en ekte internasjonal bevegelse av arbeiderklassen. Etter GMs kunngjøring om fabrikknedleggelser har UAW og forbundets kanadiske motstykke Unifor, produsert video-annonser og reklametavler som oppfordrer GM til ikke å produsere i Mexico, og de har oppfordret forbrukerne til å boikotte biler «Made in Mexico».

Dessuten sa UAW-president Gary Jones tidligere i måneden, i en uttalelse: «Presidenten har tatt viktige skritt for å overholde konseptet om at den amerikanske regjeringen og forbrukerne bør ‘Buy American’ [‘Kjøpe amerikansk’] ... Og det er ikke bare regjeringen – foretak som General Motors har en forpliktelse å bygge der de selger, og slutte å eksportere arbeidsplasser til utlandet.»

Styringsklassen akselererer sin dyrking av korporatistiske relasjoner mellom staten og forbundsapparatet, for å lenke arbeiderklassen til kapitalistisk og nasjonalistisk politikk. Uansett om det er i Mexico, USA, Canada eller internasjonalt, så søker fagforeningene og forbundene og deres støttespillere å forhindre veksten av klassekampen på vegne av foretakene.