Brexit-uenigheter fører til intensiverte diskusjoner om splittelser både av Tory-partiet og Labour Party

Av Robert Stevens
18 February 2019

Statsminister Theresa Mays gjenstridige grep om makten led et ytterligere slag på torsdag kveld da hennes Brexit-forhandlingsplan for fratredelsen fra EU på nytt ble avvist av MP-ene i parlamentet.

For bare to uker siden brysket pro-Tory-avisene med Mays «triumf» etter at hun snudde et tidligere nederlag der MP-er avviste hennes plan med en rekordmargin på 230 og deretter sikret seg et knapt parlamentarisk flertall for å søke innrømmelser fra EU om den irske post-Brexit grensa. Men denne støtten fordampet på torsdag da Mays forslag, som oppfordret til godkjenning av hennes fortsatte forhandlinger, ble nedstemt med 303 stemmer mot 258, med nesten en fjerdedel av Tory-MP-ene, 67 som avsto fra avstemmingen og med fem som stemte mot hennes avtale.

May ble senket av de kombinerte tiltakene fra hard-Brexit-grupperingen European Research Group (ERG), som tok en «kollektiv beslutning» om å avstå og av ni pro-EU Tory-er, deriblant Anna Soubry og Dominic Grieve. Brexiteer-ene som stemte imot var Peter Bone, Sir Christopher Chope, Philip Hollobone, og Anne Marie Morris, samt pro-Remain Tory Sarah Wollaston.

Avstemmingen var ikke-bindende, men viser at May fortsatt ikke er i stand til å vinne støtte fra et flertall av MP-ene for sine planer, hvilket gjør det enda vanskeligere å sikre innrømmelser fra EU.

May har fortsatt ikke vært i stand til å vinne støtte blant EU-ledere for en endring av ordlyden i avtalen som tidligere ble oppnådd med hensyn til den irske grensa, som kunne tilfredsstille hennes betydelige Euro-skeptiske fløy. Brexiteer-ene vil ikke engang ha en midlertidig ‘backstop’ på plass som ville holde Nord-Irland innenfor EU-tollunionen, inntil en helhetlig fremtidig avtale kunne oppnås mellom Storbritannia og EU.

Dette etterlot May til å fremme et forslag i parlamentet som bare oppfordret om støtte til forslaget vedtatt den 29. januar, som instruerte henne om å returnere til Brüssel for å få enighet om «alternative ordninger» for å erstatte den eksisterende ‘backstop’-planen, og det forslaget fikk hun ikke gjennom.

Forslaget oppfordret også til en godkjenning av en avstemming i parlamentet i forrige måned som utelukket at Storbritannia skulle fratre EU i en «no-deal»-Brexit, og bli tvunget til å handle på Verdenshandelsorganisasjonens (WTO) vilkår. Dette er det minste minimum krevd av pro-Remain Tory-ene og alle hovedopposisjonspartiene, og har et klart flertall i parlamentet, men er anatema for ERG.

Disse forherdede uenighetene truer en splittelse i partiet, med et flertall av Tory-MP-ene som støtter en «soft-Brexit» og en opprettholdelse av relasjoner med EU.

Regjeringens business-minister Richard Harrington sa etter avstemmingen at ERG burde bli med i det nye Brexit Party som promoteres av Nigel Farage, den tidligere lederen for UK Independence Party (UKIP). ERG «drakk champagne for å feire at hun tapte sin avtale, og det betrakter jeg som å være forræderi,» sa han.

Parlamentets pro-EU-fløy er fast bestemt på at ERG ikke må få gjennomslag og har sluttet rekkene for å støtte et endringsforslag fra Blair-ist og Labour-MP Yvette Cooper den 28. februar, da May har berammet en ny avstemming om hennes forhandlinger.

Endringsforslaget ville gi parlamentet fullmakt til å forhindre May fra å gjennføre en ‘no-deal’-Brexit. Én Tory-minister kommenterte: «Vi er fast bestemt på at samtaler [med EU] ikke kan fortsette inn i mars.» Der han reflekterte bekymringer fra dominerende deler av ‘big business’ og produksjonsvirksomheter, la han til: «Vi skal sikre at virksomheter ikke blir videre ødelagt. Statsministeren har gjort sitt beste, men vi kan ikke la ERG og andre få forlenget forhandlingene ut i mars.»

Uenighetene over Brexit skjærer over partilinjene og førte til det vesentlige opprøret som Labour-leder Jeremy Corbyn led. Torsdagen så 41 Labour-MP-er ignorere en partipisk som instruerte dem til å opponere mot et endringsforslag fra Det skotske nasjonalpartiet (SNP) som krevde at Brexit må bli utsatt med minst tre måneder.

Opprøret ble ledet av Blair-ister som har søkt å få Corbyn fjernet helt siden han ble partileder i 2015. Deres opposisjon har fokusert på å angripe hans Brexit-politikk, som de sier tillater at May får sin avtale gjennom – samtidig som de produserer påstander om at Labour-lederen tilrettelegger for antisemittisme innen partiet.

Corbyn støtter en soft-Brexit, men har ikke spesifikt krevd, som noen av hans skyggekabinett har gjort, at et nytt «People's Vote»-referendum kreves om Brexit. Han har stått fast på kravet om at Labour søker et generalvalg, og bare dersom det ikke blir aktuelt, vil det bli vurdert andre alternativer, og da inkludert en ny folkeavstemming.

Pro-Labour publikasjonen New Statesman adresserte krisen forrige uke med kommentaren «Hvorfor å bryte Brexit-knuten også ville bety, både for Corbyn og May, at de splitter sine partier.» Begge lederne søkte etter en «Brexit-avtale som er akseptabel for EU og kan passere i ‘House of Commons’, og prisen for begge ledere er å knuse hans eller hennes parti, potensielt permanent.»

Om uenighetene som river Labour fra hverandre skrev New Statesman: «Dersom Labour slipper Mays avtale gjennom vil det også gi ‘De Seks’ det perfekte påskuddet for en splittelse – de antiCorbyn-PM-ene som ønsker å danne sitt eget parti.»

Tidligere i måneden rapporterte pro-Remain-avisa Observer at den hadde blitt fortalt at «minst seks» ledende høyreorienterte Labour-MP-er forberedte seg på å danne et utbryterparti. Torsdagens avvisning av Corbyns partipisk viste imidlertid at det er vesentlig flere enn seks Blair-ister som kan være beredt til å tre ut.

Chris Leslie, en av Corbyns langtidige motstandere – med en lokalpartigruppe i hans valgkrets som vedtok et mistillitsvotum mot ham i fjor – sa etter torsdagens avstemming: «Jeg føler så visst at vi blir spilt for tullinger av Labour-partiets ledelse på denne spesielle saken, fordi vi innen nå burde ha oppnådd muligheten for en offentlig avstemming med muligheten til å forbli i EU ...»

Én av Labour-høyres hovedfigurer er Chuka Umunna. Financial Times (FT) bemerket på torsdag at han er med i «kjernegruppa» av ‘backbenchers’ som har «diskutert et utbryterparti i flere måneder».

Til og med prosessen for hvordan et slikt parti skulle bli etablert blir bekjentgjort til finanskapitalens viktigste pro-Remain-stemme. FT rapporterte at «Under én plan ville minst én MP trekke seg for å utløse et mellomvalg. Ved å vinne tilbake sitt parlamentsete under et nytt partis banner, ville det bevise at gruppa kunne «vinne valg», sa en ‘backbencher’. Deretter ville utbtyterfraksjonen forsøke å overtale andre MP-er til å forlate Labour og bli med dem.»

Fra Umunnas siste uttalelser vil det være nødvendig å samordne slike trekk med pro-EU-Tory-er, som også trekker seg i protest mot faren for en ‘no-deal’-Brexit. Umunna advarte på sin egen nettside før torsdagens avstemming for at det bare var «46 dager til Brexit ... Hvis ministre vil påvirke utfallet av Brexit, er nå det fornuftige tidspunktet å tre av og stemme i overensstemmelse med dét, ellers vil det bli for sent.»

Umunna insisterte på at «for å få et endringsforslag gjennom, på tvers av partiene, som baner vei for at parlamentet kan stoppe regjeringen fra å spille tiden – som risikerer at Storbritannia faller utenfor klippen uten noen avtale – må vi både redusere [pro-Brexit] Labour-opprøret og øke De konservatives opprør.»

Der han erklærte at han var i forhandlinger med sympatiserende Tory-ministre avslørte han at flere «vurderer sine posisjoner og nå vurderer å trekke seg fra regjeringen ...»