Streiker av ungarske Audi-arbeidere og meksikanske bildelarbeidere

Bilarbeideres globale kamp

29 January 2019

I løpet av de siste dagene har tusenvis av arbeidere i den globale bilindustrien vært engasjert i en bølge av mektige streiker mot lavlønninger og ‘sweatshop’-vilkår.

Sist torsdag lanserte anslagsvis 13.000 bilproduksjonsarbeidere en uke-lang streik ved det tysk-eide Audi-monteringsanlegget og motorfabrikken i den ungarske byen Győr. Arbeidere på fabrikken produserer 100.000 personbiler, luksus-sportsbiler og sports-utility-kjøretøy hvert år, sammen med bensin-, diesel- og elektromotorer for Audi og andre bilmerker eid av Volkswagen Group, verdens største bilkonsern.

En ungarsk Audi-arbeider tjener rundt € 1.000 (USD 1.140 / NOK 9.732) per måned, som er omtrent en tredjedel av sin tyske motpart, selv om levekostnadene er sammenlignbare med Vest-Europa. Arbeiderne, som også tjener betydelig mindre enn sine østeuropeiske kolleger i Tsjekkia, Slovakia og Polen, krever en lønnsøkning på 18 prosent og minst én hel helg fri hver måned.

Streiken sammenfaller med en bølge av masseprotester mot statsminister Victor Orbáns høyreorienterte regjerings vedtak av en hatet overtidslov, som gjør det mulig for foretak å presse ansatte til å jobbe det som i gjennomsnitt tilsvarer seks dager i uka. Tiltaket, som populært er kalt «slaveloven», er også kjent som «Lex Audi, Mercedes eller BMW» fordi loven ble promotert av utenlandske bilprodusenter, som er de største investorene i Ungarn.

Den ungarske streiken etterfølger arbeidsnedleggelser av VW-arbeidere i Slovakia og Fiat-Chrysler-arbeidere i Serbia sommeren 2017, og av Ford-arbeidere i Craiova i Romania, for vel ett år siden. Tsjekkiske arbeidere ved Skoda, VW Groups høyst lønnsomme lavprismerke, forbereder også å streike i neste måned over lønninger.

Disse kampene kommer samtidig som arbeidere i Mexico går i front for det som utvikler seg til en internasjonal kamp av bilproduksjons- og bildel-arbeidere. Over de siste to ukene har opptil 70.000 arbeidere ved de såkalte «maquiladora»-anleggene gjennomført en rekke spontanstreiker i Matamoros, rett over den amerikanske-meksikanske grensa, fra Brownsville i Texas.

Arbeiderne blir betalt så lite som 75 cent timen [NOK 6,40] for å produsere deler til bilindustrien og andre bransjer. De krever en 20 prosent økning og en $ 1,700 bonus [NOK 14.490]. Deres aksjon har allerede kuttet av eksporten av kritiske deler over grensa og forårsaket oppbremsing av produksjonen ved Ford- og GM-fabrikkanlegg i Michigan og i Ontario i Canada, og andre steder.

Blant foretakene som blir rammet av arbeidernes streiker er Auburn Hills, Michigan-baserte Dura Automotive, som er eid av Lynn Tilton, forhenværende investeringsbankmann ved Morgan Stanley og Goldman Sachs, med en nettoformue på $ 830 millioner [NOK 7,07 milliarder]. Matamoros er også hjemstavn for topp bildelleverandører, deriblant Delphi, som er den tidligere del-divisjonen til GM, og for Johnson Controls og Canada-baserte Magna.

Mens Trump-administrasjonen ønsker å bygge en mur på grensa mellom USA og Mexico og bedriver heksejakt på innvandrere fra Mexico og Mellom-Amerika, med demokratene som proklamerer sitt engasjement for «grensesikkerhet», har USA-baserte foretak ikke noe problem med å flytte sine varer frem og tilbake over grensa. «Brownsville-Matamoros Borderplex»-frihandelssonen har fire internasjonale kjøretøybroer og en internasjonal jernbanekryssing, som håndterer varer til en verdi av minst 1,5 milliarder dollar hver dag [NOK 12,8 milliarder].

De modige Matamoros-arbeiderne har dannet streikekomitéer i opposisjon mot selskapsfagforeningene som har pålagt fattigdomslønninger og slavearbeid. De har marsjert til den amerikanske grensa for å appellere til arbeidere i USA om å forene seg med deres kamp. I lys av mediesperren har WSWS budt en stemme og et perspektiv til de streikende meksikanske arbeiderne.

Deres kamp har inspirert bilproduksjonsarbeidere i USA. I en e-post til WSWS Autoworker-Newsletter skrev en arbeider på Fiat Chrysler’s Jeep-anlegg i Toledo i Ohio: «Situasjonen i Mexico var vårt anrop til handling. Vi jobber under en kontrakt som ikke er verdt papiret den er skrevet på. Korrupsjonen ved toppen av vår [fagforbunds-] ledelse fører direkte til denne råtne kontrakten de solgte oss. Vi burde være i gatene her ... Vennligst fortell våre brødre og søstre i Mexico, hvor veldig stolte vi er av dem. De er sanne helter! Jeg skulle ønske jeg kunne ha møtt dem ved grensa for å bli med i demonstrasjonen deres. Vi er med dem i ånden og håper de forblir sterke! Gracias!»

Bestrebelsene til arbeidere i USA, Canada og Mexico for å forene seg skjærer på tvers over den reaksjonære nasjonalistiske kampanjen til [de amerikanske bilarbeidernes fagforbund] UAW, og den kanadiske motparten Unifor. Samtidig som Matamoros-arbeiderne marsjerte til grensa oppfordret Unifor-presidenten Jerry Dias til en boikott av «meksikansk-lagede» biler.

Det finnes ikke noe sånt som en meksikansk bil, ikke mer enn det finnes en amerikansk eller en kanadisk bil. Et moderne kjøretøy består av 30.000 deler, produsert og montert sammen av arbeidere i dusinvis av land, for ikke å nevne gruvearbeiderne som hentet frem jernmalmen og behandlet råvarene fra hele verden. Transnasjonale foretak utnytter arbeidskraften til arbeidere i dusinvis av land for å produsere én enkelt vare, og flytter produksjonen over hele verden på jakt etter den høyeste profitten.

Nasjonalisme har lenge blitt fremmet av fagforbundene for å dekke over deres egen kollaborering med bilbossene om å demontere arbeidsplasser og levestandarder for arbeidere, mens fagforbundenes ledere får en del av ekstraprofittene hentet ut av arbeiderne, i form av bestikkelser og penger slust via ulike korporatistiske arbeidsledelsesordninger.

UAW og Unifor håndhever nyhetsmedienes ‘blackout’ av Matamoros-kampen av frykt for at arbeidere i USA og Canada også skulle gjøre opprør mot de foretaksstyrte fagforeningene og forene seg med arbeidere rundt om i verden, i en felles kamp mot de globale bilkonsernene og det kapitalistiske systemet.

Det er akkurat dét som må til. WSWS oppfordrer alle arbeidere og unge mennesker om å delta og støtte demonstrasjonen den 9. februar ved General Motors’ hovedkontorbygning i Detroit, for å slåss mot det globale bilkonsernets planlagte nedleggelse av fem fabrikkanlegg i USA og Canada, og elimineringen av jobbene til nesten 15.000 produksjons- og fastlønnsarbeidere.

Demonstrasjonen er blitt kalt av styringskomitéen for koalisjonen av grunnplankomitéer, som ble grunnlagt på nødssituasjonsmøtet mot nedleggelsene avholdt den 9. desember, som ble sponset av WSWS Autoworker Newsletter og Socialist Equality Party (US) [Sosialistisk Likhetsparti].

Det møtet vedtok énstemmig en resolusjon om å slåss for byggingen av grunnplankomitéer, uavhengige av UAW og Unifor, for å «etablere kommunikasjons- og samarbeidslinjer med alle arbeidere – inkludert bildel-arbeidere, lærere, Amazon-arbeidere, tjenestepersonell og andre – og slåss for enheten av amerikanske arbeidere med våre klassebrødre og -søstre i Canada, Mexico og i resten av verden.»

Den objektive impulsen til bilarbeidernes, lærernes og andre arbeideres kamper over hele verden er i retning av en generalstreik, som trekker sammen alle deler av arbeiderklassen. Denne objektive bevegelsen må utvikles bevisst og organisert i retning av en politisk kamp for arbeideres makt og den sosialistiske omorganiseringen av verdensøkonomien.

Jerry White