Matamoros-streiken ved en korsvei der den meksikanske regjeringen beordrer tilslag

Av Andrea Lobo
29 January 2019

På lørdag beordret den meksikanske regjeringsadministrasjonen til Andrés Manuel López Obrador (AMLO) og hans Bevegelse for nasjonal fornying (Morena), representantene for staten Taumalipas, for byen Matamoros og de lokale fagforeningene, om å slå ned streiken til titusenvis av arbeidere fra anslagsvis 40 «maquiladora»-fabrikker eid av amerikansk og europeisk kapital i grensebyen Matamoros.

Etter at føderalregjeringens viseminister for arbeid på fredag mislyktes med å tvinge arbeiderne til å avslutte streiken med sine trusler om «uante konsekvenser», sendte López-Obrador-administrasjonen på lørdag sine ordre via Morena-senator Ricardo Monreal Àvila, leder for senatskomitéen for politisk koordinering (Jucopo ), om at Tamaulipas’ statspoliti skulle bruke vold for å fjerne arbeidere som er streikevakter og gjenåpne fabrikkportene.

Opprøret begynte med spontane massestreiker den 12. januar i opposisjon mot fagforeningene og de lokale regjeringsmyndighetene. På det tidspunktet valgte arbeidere grunnplan-streikekomitéer for å kreve en betydelig lønnsøkning og en kontraktsfestet bonus. Når streiken nå går inn i sin tredje uke har maquiladora-arbeiderne kommet til en avgjørende korsvei.

Et massemøte på hovedplazaen i Matamoros den 16. januar

Med titusenvis av arbeidere over hele verden som spent følger dekningen på World Socialist Web Site, og midt i en oppblussing av arbeiderkamper internasjonalt, setter Matamoros-arbeiderne et eksempel for klassekampen som er uakseptabelt i den meksikanske, amerikanske og internasjonale styringsklassens øyne. Den komplette nyhetssperren av streiken i internasjonale medier gjennom to uker, gjenspeiler denne frykten.

Den meksikanske regjeringen truer nå med å bruke makt, blant annet ved utplasseringen av patruljerende marinesoldater i industriområdene, mens selskapene fortsetter å kunngjøre nye anleggsnedleggelser og masseoppsigelser.

Etter hvert som spontanstreikene raskt spredte seg via klassebaserte appeller blant arbeidskolleger i byen og utover, sendte det politiske etablissementet arbeidslivsadvokaten Susana Prieto, som opererer som Morena-aktivist i sin hjemby Ciudad Juárez, for å slite ned arbeidernes uavhengige initiativ og kanalisere uroen inn bak fruktløse appeller til presidenten López Obrador og det samme fagforeningsbyråkratiet.

På søndag morgen ble imidlertid en video delt bredt på nettet som viser både [den foraktede fagforeningslederen] Villafuerte og utsendingen fra Nasjonalkonføderasjonen av meksikanske arbeidere (CTM), der de åpent formidlet ordrene fra den føderale regjeringen og senatoren Monreal, og over høyttaler befalte Prieto at streiken måtte avsluttes «for at ikke statens og lokalforvaltningens økonomi skulle kollapse», og der det eneste som manglet var bekreftelsen på at ordren kom direkte fra López Obrador.

Arbeidere har reagert med raseri mot Morena-administrasjonen og melder fornyede opprop om at fagforeningen må holdes ute fra kampen. Det er også voksende skepsis om den rollen Prieto spiller.

Arbeidere ved Edemsa

Ved denne korsveien oppfordrer arbeidere som er i kontakt med WSWS Autoworker Newsletter sine arbeiderkolleger om å trekke den avgjørende konklusjonen at fortsatte appeller til fagforeningene og til López Obrador (som foreslått av Prieto) vil ende i katastrofe. I kontrast til dét hevder arbeidere at alle kluter må settes inn for å appellere til resten av arbeiderklassen i Mexico og internasjonalt.

En Matamoros-arbeider ved det USA-baserte konglomeratet Tyco International uttalte: «Jeg er forbanna over hva som skjer, og på [Den nasjonale føderasjonen for arbeid] CTM. Den føderale regjeringen har skuffet meg. De vil bryte oss fra hverandre. Det jeg tar med meg fra dette, det er at vi må holde fast på samme kursen.»

Ha la til: «Tror du at en streik vil begynne i USA? Jeg oppfordrer arbeidere til å gjennomføre sånne streiker,» der han refererte til kampen amerikanske og kanadiske bilarbeidere fører mot de annonsert planene til GM om nedleggelser av fabrikkanlegg og masseoppsigelser. «Jeg bodde på den andre siden av grensa, i USA, og da hadde jeg en helt annen oppfatning av USA. Nå har jeg bodd ti år i Mexico, og oppfatningen min har endret seg, for jeg har sett hvordan amerikanske foretak vil overta rikdommene i alle våre land, og hvordan de utnytter våre arbeidende befolkninger.»

En arbeider ved Kearfott, et USA-basert foretak som sysselsetter 214 arbeidere i Matamoros og produserer deler for militære og kommersielle navigasjonssystemer, gjorde en direkte appell til de tusenvis av arbeidere sysselsatt av dette foretaket og morselskapet Astronautics, på tvers av USA, Europa, Asia-Stillehavsområdet og Australia: «Vår oppfordring er at deres støtte må bli hørt rundt om i verden, som et desperat rop, siden vår økonomi overalt er i hendene på noen få som truer vår integritet med statsrepresjon. Vi må regnes med av dette innflytelsesrike konsernet, som vi danner den siste og minst fordelaktige delen av. Takk til dere alle.»

Lokalbefolkningen bringer næringsmidler til streikende ved Autoliv

Hun fordømte konsernet for «aldri å gi oss noen fordeler og holde oss i røde tall. Nå vil de overføre 790.000 pesos [$ 41.600 / NOK 355.813] til fordeling blant oss alle og beholde 6 millioner pesos [USD $ 316.000 / NOK 2,7 millioner] for sin egen lomme» ut av bonusen på $ 1.700 per arbeider [NOK 14.540] som er definert av kontrakten.»

«Folk jobber i år etter år for dette foretaket som ikke betaler sluttvederlag til noen. De venter bare på at folk skal dø eller slutte, for å gi dem mindre penger enn de fortjener. De fleste produktene vi lager er elektroniske deler til luftfartsindustrien, og det er latterlig for sjefen å si at det ikke er noen betalingsevne til å godtgjøre oss, når vi lager deler som koster $ 80.000 hver [NOK 684.256].»

Stemningen vokser også blant arbeidere over hele USA for å støtte og utvide det eksemplet som er satt av spontanstreikene i Matamoros, mot fagforeningene og ledelsene. En bilarbeider ved Jeep i Toledo i Ohio, uttalte til WSWS Autoworker Newsletter: «Fortell våre brødre og søstre i Mexico, hvor veldig stolte vi er av dem. De er sanne helter! Jeg skulle ønske jeg kunne ha møtt dem ved grensa for å bli med i demonstrasjonen deres. Vi er med dem i ånden og håper de forblir sterke !!!»

Fagforbundene og de politiske etablissementene i USA, Canada og Mexico gjør alt som er mulig for å forhindre denne voksende solidariteten og støtten blant arbeidere i Nord-Amerika, fra å utvikle seg til en bevisst kamp over internasjonale grenser, for sosial likhet.

I Mexico går Prieto og Villafuerte til stadig mer desperate og åpenbare skritt for å undergrave arbeidernes enhet for med det lettere å kunne stenge ned streiken.

Uten noen demokratisk diskusjon eller beslutningstaking blant arbeiderne har begge pålagt de «juridisk-sanksjonerte» skrittene for å få avsluttet streiken ved hver enkelt fabrikk etter tur, så snart foretakene sier seg enige i kravene. Disse fagforeningens forsvarere har også droppet arbeidernes krav fra forrige uke om sysselsetting av alle arbeidere ved fabrikker som truer med nedleggelser. Arbeiderne vil ikke å avslutte streiken fabrikk etter fabrikk – de vil slåss sammen med arbeidere fra alle fabrikker som fortsatt er i streik, blant annet ved Tridonex og andre maquiladora-anlegg som ikke er del av Villafuerte-fagforeningen.

Innen søndagskvelden hadde 14 av de 48 fabrikkene i streik i Matamoros blitt enige om å undertegne lønnsøkningen på 20 prosent og bonusen på $ 1,700 som arbeiderne har krevd. Villafuerte og CTM har reagert med å kreve at arbeiderne umiddelbart vender tilbake til arbeidet, samtidig som de forsikrer om at «vi håper snart å kunne avslutte denne arbeidsaksjonen» og også gjentar den føderale regjeringens trusler.

Sosialmediemelding: «I López Obradors navn, ville denne mannen [senator Ricardo Monreal] stenge ned arbeidernes streik idag morges»

Samtidig har Prieto forsøkt å støtte opp Villafuertes og den føderale regjeringens image. På søndag morgen oppfordret hun denne erkjente selskapsmarionetten til å «love med hånda på hjertet, at du ikke vil forråde denne bevegelsen.» Samtidig har hun søkt å distansere López Obrador fra senator Monreal, og ba om at presidenten måtte «gjøre en direkte uttalelse», for å hvitvaske regjeringens repressive ordrer mot Matamoros-arbeiderne.

Det repressive og utenom-juridiske svaret fra López-Obrador-regjeringen gjenspeiler den meksikanske styringsklassens forflytning ytterligere til høyre og i retning av politi-stat-vold, og viser at den ikke har noe å tilby arbeiderklassen og de fattige massene. Arbeidere i Matamoros må ta kontrollen med kampen ut av fagforeningens hender, ved å konsolidere en bydekkende streikekomité av grunnplanrepresentanter, som slåss for den fullstendig uavhengigheten fra alle kapitalistpartiene og deres operasjoner, og appellerer til arbeidere ved andre maquiladora-sentre langs grensa, og i USA, Canada og internasjonalt.

Arbeidere som ønsker å danne en felles internasjonal strategi bør kontakte oss via e-post på autoworkers@wsws.org, eller via vår Facebook-side, for å ta disse viktige skrittene. For mer informasjon om 9.- februar-samlingen i Detroit, besøk wsws.org/auto.