En appell fra en britisk jernbanearbeider for en felles kamp av jernbane-, buss- og trikkearbeidere på tvers av Europa

Av våre korrespondenter
29 January 2019

WSWS har blitt tilsendt denne appellen fra en britisk jernbanearbeider til kolleger ansatt ved de statsdrevne Nederlandse Spoorwegen (Nederlandske jernbaner). Appellen oppfordrer til en felles kamp mot den privatiserte armen av NS, Abellio, som for tiden angriper arbeidsplasser og arbeidsbetingelser på tvers av sine privatiserte britiske jernbaneoperasjoner.

Brødre og Søstre ved Nederlandse Spoorwegen,

Jeg jobber for transportselskapet Abellio på en av deres private jernbane-franchiser i Storbritannia. Jernbaneoperasjoner som Abellio driver eller er partnere i, er ute etter å introdusere ‘Driver Only Operation’-tog (DOO) [‘kun togfører opererte’-tog; dørvakt-/konduktørfunksjonen søkes eliminert], og det truer fremtiden for hundrevis av jobber. De gjør dette med full støtte fra Theresa Mays Konservative regjering. Som dere vet spiller dørvakt-/konduktørfunksjonen en viktig sikkerhetsrolle ved en hvilken som helst jernbaneoperasjon.

Denne strategien vil sette hundrevis av konduktørjobber i fare, sammen med stasjonspersonell, med pålegging av vilkår på togførere som fagforeningene mange ganger har sagt vil utgjøre en fare for den offentlige sikkerheten, som bevist i ulike situasjoner.

Det har imidlertid blitt svært klart for oss at jernbanefagforeningene som antas å være der for å trygge våre jobber, våre karrierer og fremtidige generasjoner av arbeidere, jobber med Abellio bak vår rygg.

Jeg appellerer til støtte mot foretaket og for en bredere kamp av de som også jobber for Abellio, på busser, trikker og jernbaner i Storbritannia og ellers i Europa.

For å by dere noen fakta om avtalene oppnådd av Rail, Maritime and Transport Workers Union (RMT), under en bølge av militante streiker over de siste to-og-et-halvt årene, med arbeidere stilt overfor streikebryteroperasjoner:

Abellio ScotRail-franchisen dekker de fleste jernbanetjenester på tvers av Skottland, som opererer 50 prosent av sine tjenester som DOO [‘kun-togfører-operasjoner’], der RMT etter en serie streiker skjøv gjennom en avtale som ga togfører ansvaret for å åpne dørene der konduktøren hadde ansvaret for å lukke dørene, som et forspill til elimineringen av konduktørens rolle helt og holdent.

Mersey Rail, som opererer tjenester på tvers av hele Liverpool-byregion, kalte RMT av konduktørstreiker som motsatte seg DOO. Togførere nektet å krysse streikelinjene, selv etter at deres fagforening ASLEF befalte dem å gjøre det. Denne solidariteten ble sett på som veien fremover av mange kolleger. Abellio ønsket DOO på sin nye flåte av tog. En fellesuttalelse fra ledelsen og RMT sa at en foreslått avtale var avtalt prinsippielt sett. Den garanterte ikke engang at en annen person skulle være ombord på toget – «For å betale for personalmedlem nummer to på hvert tog, må det nå genereres ekstra midler.» Dette er et djevelsk knefall, det garanterer ingenting.

Greater Anglia, som dekker mye av Øst-England inn til London, vil det fra begynnelsen av 2019 idriftsettes endret eller nytt rullende materiell på Regionale, Intercity og en del av ‘Great Eastern’-rutene. Togførere vil operere dørene og togavgangene under det som kalles «normale forhold», med konduktører beholdt foreløpig. Men ordninger blir satt på plass for å sikre at der det ikke er konduktører tilgjengelige, der kan et tog kjøres uten en! Forpliktelsen til å opprettholde konduktørstillingen dekker bare perioden for den nåværende franchiseavtalen.

West Midlands Trains (WMT), som dekker en stor del av nettverket fra London Euston til Birmingham og til Liverpool, inngikk selskapet og fagforeningen rammeverk-diskusjoner bak lukkede dører tidlig i 2018. De kom frem til en rammeavtale om DOO i juni. Jernbanefagforeningens representanter har vært i Spania for å se på nytt rullende materiell som er DOO-forberedt, samtidig som de har besøkt andre transportnettverk for å se hvordan DOO/DCO opereres.

På grunn av deres investering på £ 1 milliard [NOK 11,2 milliarder] i nettverket har WMT begynt å bruke ekstreme taktikker mot opponenter av fagforeningens/ledelsens avtale om å fjerne konduktørene fra sikkerhetsoperasjoner angående dørene. Ved WMT trente de opp en streikebrytestyrke bestående av ledere og veiledere som er medlemmer av jernbanens fagforbund for forvaltningspersonell TSSA, mens jernbanearbeidernes fagforeninger sto og så på, og det er en djevelsk situasjon.

RMT har nektet å forplikte seg til en nasjonal streik, og i hvert område blir vi plukket av én-etter-én. Fagforeningens forsvar er at antifagforeningslover satt på plass av Den konservative regjeringen forbyr at det kalles for nasjonal handling. Dette er en røykskjerm som brukes for å skjule at fagforeningene har godtatt å hjelpe selskaper som Abellio å skyve i gjennom kostnadsbesparende tiltak anbefalt av Lord McNulty i hans forretningsplan for den britiske jernbaneindustrien.

Blant mange andre stillinger som McNulty har hatt i transportsektoren var én å være styreleder for ‘Rail Value for Money Study’ [Studien av verdiavkastning for jernbanen’] sponset av Department of Transport under siste Labour-regjering. Én av hans anbefalinger etter privatiseringen av British Rail i 1996 og 1997 var fjerningen av konduktører, og at én-manns-betjente tog skulle bli normen – med elimineringen av 20.000 arbeidsplasser ved jernbanene.

Det er en ekte kampånd blant jernbanepersonell, men alle veiene i kampen blir stengt av fagforeningene. Dette skjer i det samme selskapet [NS] som vi alle jobber for. Abellio er den privatiserte armen av deres statsstyrte jernbanenettverk. Abellio samler seg erfaringer i Storbritannia hva angår privatisering, mønstringen av streikebryteri og intimideringen av arbeidere, for å gjøre det samme mot våre kolleger som arbeider for Nederlande Spoorwegen.

Abellio skriver om sin stab: «Hver dag leverer 14.400 Abellio-personer trygg, enkel og pålitelig kollektivtransport for mer enn én million passasjerer på våre busser, tog og trikker, og passasjeren står ved hjertet av alt vi gjør.»

Det vi imidlertid har sett hva angår streikekampen som ble påbegynt av konduktører våren 2016, er at private jernbane-franchiser som Abellio har forbannet seg på å fjerne sikker døroperasjon fra døvakt-/konduktørfunksjonen og tvinge den over på togføreren, og dermed kompromittere passasjerens sikkerhet.

For å stoppe disse angrepene må vi slåss sammen. Alt vi vant tidligere ble vunnet av arbeidere som kjempet sammen. Fagforeningene splitter oss når det vi trenger er den fulleste enhet. En enhetlig stillingstaken av grunnplan-buss-, jernbane- og trikkearbeidere over hele Storbritannia og på tvers av Europa vil vippe alle balansene i vår favør.

Dette er vår erfaring, og vi vil høre deres! Det er på tide å diskutere disse problemene som angår jernbane- og transportarbeidere overalt.

Det er viktig å innse hvilken rolle World Socialist Web Site har spilt for å vise grunnplanarbeidere den virkelige sannheten og eksponere planene som blir utarbeidet bak arbeideres rygg i transportsektoren, i et systematisk angrep koordinert av fagforeningene og transportselskapene. Dette må være et kall til våpen for oss alle. Det er våre jobber, våre karrierer og våre barns fremtid som står på spill.