Trump gjør retrett på den føderale nedstengningen

Av Patrick Martin
28 January 2019

President Donald Trump gjorde retrett på sitt krav om at Kongressen godkjenner en grensemur før han ville avslutte den delvise nedstengningen av den føderale regjeringen, og kunngjorde på fredag at han ville godkjenne en midlertidig, tre-ukers gjenoppretting av finansieringen av de føderale agenturene der arbeidere har gått uten lønn siden den 22. desember.

Dette var Trumps andre tilbaketog på tre dager, etter det første som var hans erkjennelse sent forrige tirsdagkvelden om at House Speaker Nancy Pelosi har det «privilegium» å håndheve kontroll over Representantenes hus, og derfor kunne utsette hans ‘State of the Union’-tale, som var planlagt for den 29. januar.

Både Senatet og Representantenes hus er nå forventet raskt å vedta en videreførende resolusjon for å gjenopprette finansieringen til og med den 15. februar, uten finansiering for grensemuren. I løpet av denne perioden vil forhandlinger fortsette mellom Det hvite hus og kongressdemokratene om mengden av midler til «grensesikkerhet» og om hvorvidt noe av midlene vil bli rettet inn mot å bygge permanente strukturer langs grensa mellom USA og Mexico.

«Vi har egentlig ikke annet valg enn å bygge en solid mur eller stålbarriere,» erklærte Trump. «Hvis vi ikke får en rettferdig avtale fra Kongressen, vil regjeringen enten stenge ned den 15. februar, eller jeg vil bruke de bemyndigelser jeg er gitt under USAs lover og forfatningen for å adressere denne krisen.»

Trump har tidligere truet med å erklære en nasjonal nødssituasjon og beordre det amerikanske militæret til å begynne å bygge muren, et skritt som ville ha uvurderlige konsekvenser for demokratiske rettigheter og forfatningsbasert styre i USA.

I sine bemerkninger senere på fredag ettermiddag syntes Trump å peke i retning av en erklæring av en nasjonal nødssituasjon fremfor en fornyet nedstengning. «Jeg tror vi har en god mulighet» for å oppnå en avtale om grensemuren, sa han. «Vi vil jobbe med demokratene og forhandle, og hvis vi ikke får til det, så vil vi gjøre en – åpenbart vil vi gjøre nødssituasjonen, fordi det er hva det er. Det er en nasjonal nødssituasjon.»

Under sin opptreden i rosehagen i Det hvite hus for å kunngjøre gjenåpningen av regjeringen, sa Trump at lønnssjekkene for utbetaling av lønnsetterslepet for 800.000 føderale arbeidere, ville bli sendt ut så snart som mulig. Anslagsvis 500.000 arbeidere har blitt tvunget til å jobbe uten lønn, etter at de ble utpekt som «essensielle», mens ytterligere 300.000 arbeidere ble permittert [‘furloughed’] og sendt hjem.

Trumps ydmykende retrett kom midt under økende press på Det hvite hus og tegn til dypere splittelser blant republikanerne i Kongressen.

Under avstemmingen på torsdag i Senatet over rivaliserende republikanske og demokratiske planer for å få gjenåpnet regjeringen, vant tiltaket fremmet av demokratene for en tre ukers videreføringsresolusjon uten finansiering av muren med et flertall på 52 mot 44. Mens dette resultatet var under de påkrevde 60 stemmene for godkjenning, hadde det mer støtte enn tiltaket fremmet av republikanerne, som var skreddersydd for Trumps krav, men som bare ble vedtatt med marginen 50 mot 47. Republikanerne kontrollerer Senatet med marginen 53 mot 47, men seks republikanere brøt rekkene for å støtte det demokratiske lovforslaget.

Det ble rapportert om bitre bebreidelser på senatrepublikanernes møte bak lukkede dører på torsdag, med fordømmelser av visepresident Mike Pence, som har overordnet tilsyn med Senatet, såvel som av majoritetsleder Mitch McConnell.

Samtidig innledet en to-parti-gruppe av republikanske og demokratiske senatorer diskusjoner om en videreføringsresolusjon for å få gjenåpnet regjeringen for tre uker, som etter sigende ble befordret av McConnell til Det hvite hus på fredag morgen, og som ble grunnlaget for Trumps erklæring om at han var villig til å underskrive på en midlertidig slutt på nedstengningen.

Det var voksende tegn på den partielle føderale nedstengningens forstyrrende innvirkninger på den amerikanske økonomien, deriblant på viktige transportsystemer. New Yorks LaGuardia-flyplass måtte stenges midlertidig på fredag morgen på grunn av mangel på flygeledere ansatt av Federal Aviation Administration (FAA). Stengningen var opphav til en kjedeeffekt av avbrutte eller forsinkede flyvninger på tvers av hele nordøst-USA, selv om operasjoner ved LaGuardia ble gjenopptatt senere på dagen.

Fravær blant flygelederne har økt til tross for all innsatsen fra fagforbundet National Air Traffic Controllers Association [Den nasjonale flygelederforeningen] (NATCA), streikebryterfagforeningen som ble opprettet etter president Ronald Reagans knusing av PATCO-flygeledernes streik i 1981. NATCA meldte en uttalelse på fredag morgen der de erklærte at fagforbundet «ikke godkjenner eller støtter at noen føderalt ansatte deltar eller godkjenner en koordinert aktivitet som påvirker kapasiteten til det nasjonale luftromssystemet negativt, eller andre aktiviteter som undergraver det profesjonelle image og omdømme til de menn og kvinner vi representerer.»

Personell ansatt av Transportation Security Administrasjon bemyndiget med passasjer-‘screening’, et av de føderale agenturene berørt av regjeringsnedstengningen, har i økende grad vært motvillige til å stille på jobb uten lønn, og i noen tilfeller har de ikke engang hatt råd til bensinutlegg for å komme seg til sine jobber. Antallet «call-outs» [erstatningsutkallinger] ved TSA har skutt opp fra 3 prosent til 10 prosent i forhold til samme periode i fjor, og sikkerhetssjekkpunkt har midlertidig stengt ved mange travle flyplasser.

Det var også rapporter om 14.000 innringte sykemeldinger ved Internal Revenue Service [Skatteetaten], der mange var kalt tilbake på jobb i forrige uke – for å jobbe uten innbetaling – for å forhindre forsinkelser i behandlingen av inntektsskatteligningen og tilbakebetalinger som millioner av arbeidende mennesker setter sin lit til for betaling av presserende regninger.

Samtidig utsatte demokratene i Representantenes hus planene om kunngjøringen av en stor heving av foreslåtte utlegg for «grensesikkerhet». Representanten Bennie Thompson, leder av Homeland Security Committee [Komitéen for innenrikssikkerhet], sa at den nye loven vil «imøtekomme eller overstige» Trumps krav om $ 5,7 milliarder [NOK 48,75 milliarder], men pengene ville bli brukt på droner, sensorer, sikkerhetsforbedringer ved grenseovergangene og ansettelsen av flere grenseagenter, ikke for en fast struktur som en mur.

Dersom det blir innlemmet i videreføringsresolusjonen kan imidlertid tallet $ 5,7 milliarder i praksis gjøre det lettere for Trump å gå tilverks med en erklæring av en nasjonal nødssituasjon, siden han ganske enkelt kunne omdirigere de $ 5,7 milliardene til Department of Homeland Security for muren, i stedet for å omdefinere midler bevilget for et annet departement, eksempelvis Pentagon.