Julian Assange melder juridisk «presserende» utfordring av amerikanske utleveringsplaner

Av Mike Head
25 January 2019

WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange har gjort et nytt juridisk fremstøt for å blokkere en samordnet operasjon for å få ham utlevert til USA, der han kan bli fengslet for livstid, eller til og med dømt til døden, mens hans nettsted WikiLeaks fortsetter å avsløre krigsforbrytelser, kuppkomplott og massovervåkning utført av Washington og USAs allierte.

Under intenst trykk fra Trump-administrasjonen har Ecuadors president Lenín Moreno over flere måneder steppet opp sine tiltak for å få opphevet det politiske asylet Ecuador innvilget Assange i 2012 for å beskytte ham mot utlevering til USA, og for å tvinge eller nøde ham til å forlate London-ambassaden.

Julian Assange

Assanges juridiske team annonserte på onsdag en «presserende» ansøkning til den Interamerikanske kommisjonen for menneskerettigheter (IACHR), basert i Washington, om å beordre Trump-administrasjonen til å åpne de forseglede anklagene som i hemmelighet er ført frem mot Assange. Ansøkningen ber også IACHR om å pålegge Ecuador å bringe til opphør deres intensive spioneringsaktiviter mot Assange, bringe til opphør den isolasjonen de har pålagt ham i ambassaden siden mars i fjor, og å beskytte ham mot utlevering til USA.

Advokatenes medieuttalelse sa at ansøkningen på 1.172 sider søker «forebyggende tiltak» fra IACHRs side, «som har tilsyn med USAs og Ecuadors overholdelse av deres bindende juridiske forpliktelser». IAHCR, et juridiske organ for Organisasjonen for Amerikanske Stater (OAS), har som formål å fremme og beskytte menneskerettighetene i den amerikanske hemisfæren, men Trump-administrasjonen har boikottet deres høringer.

Den amerikanske regjeringen har nektet å bekjentgjøre detaljer om anklagene mot Assange, til tross for at kilder fra det amerikanske justisdepartementet har bekreftet overfor Associated Press at Assange har blitt anklaget, der anklagene er underlagt forsegling. «Bekjentgjøringen av at USA har initiert en rettstiltale mot Mr. Assange har sjokkert det internasjonale samfunn,» sier den juridiske innleveringen. Den amerikanske regjeringen «må pålegges å gi opplysninger om de kriminelle anklagene ... i sin helhet».

Innleveringen bekjentgjør at amerikanske juridiske anklagere i løpet av de siste månedene formelt har tilnærmet seg personer i USA, i Tyskland og på Island, og presset dem til å vitne mot Assange i motytelse av immunitet fra rettstiltale. De som har blitt tilnærmet er knyttet til WikiLeaks’ fellespubliseringer med andre medier, om amerikanske diplomatiske intervensjoner, tortur og ubegrenset internering i den amerikanske fengselsleiren Guantanamo Bay [på Cuba] og krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan.

Medieuttalelsen erklærer: «De felles publiseringstiltakene mellom WikiLeaks, The New York Times, McClatchy, The Guardian, The Telegraph, Storbritannias Channel 4, Al Jazeera, Bureau of Investigative Journalism [Byrået for granskende journalistikk], Der Spiegel, Le Monde, El País, The Hindu, og Reuters blant andre, vant mange journalistpriser og skapte den samarbeidsmodellen som senere ble anvendt for andre store avsløringer, som eksempelvis Panama Papers.»

Mange av disse medieorganisasjonene har siden snudd seg mot Assange og har spredt amerikanske bakvaskelser med opphav i etterretningstjenestene, mot ham og WikiLeaks. Denne svertingen strekker seg fra falske anklager om seksuelle misgjerninger til involvering i en angivelig sammensvergelse i 2016 mellom Donald Trump og russiske myndigheter for å stjele det amerikanske presidentskapet fra Det demokratiske partiets kandidat Hillary Clinton.

Medieuttalelsen advarer for at operasjonen mot Assange setter en presedens til bruk mot andre medier. Den erklærer: «[Trump]-administrasjonen har vært plaget av lekkasjer av klassifisert informasjon i løpet av sine to første år, og har tydeligvis til hensikt å bruke rettsforfølgelsen av Julian Assange som en ‘isbryter’ for å sette et farlig prejudikat, som ville muliggjøre rettsforfølgelse av de mest seriøse medieorganisasjoner, som eksempelvis The New York Times, Washington Post, AP, CNN og NBC, som rutinemessig kommer i besittelse av og publiserer informasjon fra klassifiserte kilder.»

Ansøkningen fra Assanges advokater «identifiserer en rekke juridiske forpliktelser som USA og Ecuador er i strid med, i deres behandling av Mr. Assange». Den tidligere spansk dommeren Baltasar Garzón, som er internasjonal koordinator for Assanges juridiske team, sa at bruddene på forpliktelsene undergraver retten til asyl fra «politisk rettstiltale».

Medieuttalelsen peker på de virkelige motivene bak pådrivet for å bringe Assange og WikiLeaks til taushet – deres løpende publisering av inkriminerende dokumenter som eksponerer USA-ledede globale spion- og ‘hacking’-operasjoner på internett.

«Advokatene dokumenterer Trump-administrasjonens forsøk på å presse Ecuador til å overlevere Assange, spesielt de nylige alvorlige uttalte truslene mot Ecuador fremmet av amerikanske politiske seniorfigurer, til forskjell fra de tidligere mer skjulte truslene. Disse truslene har økt betydelig siden WikiLeaks publiserte ‘Vault 7’-dokumentene fra CIA – den største lekkasjen av CIA-klassifisert informasjon noen sinne, som den amerikanske regjeringen hevder ble tilgjengeliggjort av den unge CIA-offiseren Joshua Schulte.»

Uttalelsen rapporterer at «spesialiserte sikkerhetstjenester, som har inngått kontrakter med Ecuador» har spionert på Assange og hans besøkende, «og har hatt funksjon som informanter for de amerikanske myndighetene, og spesielt for FBI». Dette etterfulgte 2017-erklæringen fra CIA-direktør Mike Pompeo, nå utenriksminister, om at WikiLeaks er en «ikke-statlig fiendtlig etterretningstjeneste».

Ansøkningen fordømmer Ecuadors innblanding i Assanges tilgang til sine advokater, som påvirker hans rett til et juridisk forsvar. Den krever opphevelsen av Ecuadors «såkalte spesialprotokoll» som blokkerer Assanges kommunikasjon med omverden, og en garanti for at hans «rettigheter som asylant må respekteres i sin helhet».

Uttalelsen bemerker at FNs Arbeidsgruppe om vilkårlig internering [‘Working Group on Arbitrary Detention’] i forrige måned oppfordret alle stater om å implementere deres 2016-oppfordring om å løslate Assange, og la til: «Det er på tide at Mr. Assange, som allerede har betalt en høy pris for fredelig å ha utøvet sine rettigheter til meningsfrihet, ytringfrihet og informasjonsfrihet, og til promoteringen av retten til sannhet i allmennhetens interesse, får sin frihet gjenopprettet.»

Den eskalerende trusselen mot Assange ble understreket av en rapport i Guardian på onsdag, der det sto at «dersom han skulle gå ut på gata, ville Assange sannsynligvis stå overfor anklager om forakt for retten, for å ha unndratt seg britisk jurisdiksjon.» Dette peker på at den britiske regjeringen sammensverger for å internere Assange i månedsvis mens amerikanske utleveringsprosedyrer håndteres. Tidligere var den eneste britiske anklagen mot Assange sagt å være hans relativt ubetydelige forseelse mot kausjonsbetingelsene.

Amerikanske påtalemyndigheter har etterforsket Assange minst siden 2010, da en storjuryhøring ble åpnet under Obama-administrasjonen, om WikiLeaks’ publisering av hundretusenvis av amerikanske diplomatmeldinger [o. anm.: ‘diplomatic cables’; derav ‘Cablegate’]. Spesialanklager Robert Muellers granskning av påstått «russisk innblanding» i 2016-valget i USA har intensivert disse operasjonene, under dekke av å etterforske WikiLeaks’ publisering av dokumenter som avslørte aspekter av Clintons Wall-Street-støttede kampanje.

Tidligere denne måneden begynte amerikanske etterforskere en utspørring, med Ecuadors velvillighet, av deres tidligere ambassadepersonell i London om Assanges besøkende. Det amerikanske justisdepartementet utstedte internasjonale stevninger, der de angivelig undersøker en grundig diskreditert Guardian-rapport om at Trumps tidligere 2016-kampanjeformann Paul Manafort førte hemmelige samtaler med Assange i ambassaden.

Ecuadors president Moreno lanserte nylig en pseudo-juridisk «spesialundersøkelse» av Assanges asyl og ekvadorianske statsborgerskap, for å gi et dekke for hans regjerings opphevelse av deres forpliktelser til beskyttelse. Morenos regjering har i stigende grad tilpasset seg Trump-administrasjonen, som den desperat har appellert til om støtte for en IMF-lånepakke [Det internasjonale pengefondet] på grunn av Ecuadors tilspissende gjeldsproblemer, som har blitt forverret av fallende globale oljepriser og finansmarkedenes grådige diktater.

Disse utviklingstrekkene understreker betydningen av demonstrasjonene Socialist Equality Party [SEP (Australia)] har kalt for i Sydney og Melbourne i mars, som del av World Socialist Web Sites internasjonale kampanje til forsvar for Assange og internettfrihet. Assange er fortsatt en australsk statsborger. SEP skal slåss for å mobilisere arbeiderklassen rundt kravet om at den australske regjeringen anvender sine diplomatiske mandater for å sikre hans trygge retur til Australia, om han så velger, med en ubetinget garanti mot utlevering til USA.

Forfatteren anbefaler også:

Forsvar Julian Assange mot USAs anklager!

[17. november 2018]