Meksikanske og amerikanske arbeidere utveksler støtteuttalelser mens Matamoros-streiken vokser

Av våre reportere
17 January 2019

Flere av de spredte industrikompleksene i Matamoros, Mexico, var forventet å bli nedstengt på onsdag i den største streiken på det nordamerikanske kontinentet de siste årene.

Innen sist mandag hadde allerede 70.000 arbeidere lagt ned arbeidet og stengt ned 45 fabrikkanlegg i avvisning av pro-foretak fagforeningen som fortsatt krever at arbeiderne går tilbake til jobbene sine. Dette antallet forventes å vokse – et videre tegn på at en av de mest utbyttede delene av den internasjonale arbeiderklassen, de meksikanske «maquiladora»-‘sweatshop’-arbeiderne, hilser det nye året med en mektig oppvisning av arbeiderklassemakt.

«Bror arbeider: Siden du samlet motet til å ta fatt, ha mot til å lykkes. Generalstreik på onsdag den 16. januar»

Arbeidere i Matamoros’ maquiladora-industri, der de bare tjener $ 9 dollar dagen [NOK 77], krever massive lønnshevinger, bonuser, en slutt på farlige og nedbrytende arbeidsbetingelser, og en eliminering av fagforeningsavgitene som forer lommene til de ledende fagforeningsbyråkratene.

Streiken involverer titusenvis av arbeidere ved bildel-foretakene som leverer til «Big Three»-bilkonsernene General Motors, Ford, og Fiat-Chrysler. Blant GM-underleverandører i streik er: Polytech Netting, Inteva, Dura, AFX, Autoliv og Parker.

I Oshawa, Canada, gikk flere enn 200 kanadiske bildel-arbeidere fra Inteva også ut i streik på tirsdagen i protest mot GMs beslutning om å stenge ned det nærliggende Oshawa GM-sammenstillingsanlegget, et trekk som truer med tusenvis av tapte arbeidsplasser.

Men fagforbundene har ikke informert noen om denne transnasjonale streiken. Tvert imot, og akkurat som de meksikanske fagforeningene forsøker å isolere og kvele Matamoros-streiken, så anklager det amerikanske United Auto Workers og det kanadiske Unifor feiltaktige de meksikanske arbeiderne for de siste arbeidsplassreduksjonene annonsert av de amerikanske konsernene.

I sin kamp for å kvitte seg med sin fagforeningsledelse og ved valget av sine egne representanter viser de meksikanske arbeiderne deres nordamerikanske allierte i USA og Canada, hvordan de skal slåss imot.

Smilende arbeidere på vei ut av en fabrikk i Matamoros

Oscar, en streikende bildel-arbeider med 12 år ved Trinodex, fortalte World Socialist Web Site Autoworker Newsletter at han betaler 63 pesos i uka i fagforeningsavgift (NOK 28, som er 4 prosent av ukelønna), men at fagforeningen kollaborerer med foretaket.

«Her jobber du fra mandag til fredag, og på lørdag og søndag hvis du må. Etter hvert som tiden går har foreningslederne blitt verre,» sa han. «Det er ikke luft å puste i [på fabrikkanlegget] og toalettene er ofte møkkete, fordi de ikke betaler vaktmesterne. For ikke engang å snakke om kantina. I går sparket de fem personer for bare å nevne dette.»

En annen streikende, som ba om å få være anonym, fra GM-underleverandøren Autoliv, snakket med WSWS fra streikevakta ved fabrikken.

«Alle fabrikkanleggene er i streik. De fleste arbeiderne er med. Sjefene truer oss med masseoppsigelser og de registrerer oss og tar bilder. De vil skremme oss og de kaller føderalpolitiet på oss.»

Arbeideren fordømte fagforeningens bedragerske forsøk på å ville å fremme arbeidernes krav til foretakene: «Den eneste grunnen til at de noensinne gir etter for våre krav, er av frykt for en politietterforskning eller en bokrevisjon om korrupsjon.»

« Matamoros-arbeiderne skal aldri mer betale 4 prosent fagforeningsavgifter. Du kan ikke ha en rik fagforening og fattige arbeidere.»

Arbeidsgiverne har gjort det klart at de ikke vil gi etter for arbeidernes krav og delstatsregjeringen i Tamaulipas har erklært dagens streiker ulovlige.

«Ethvert dokument som promoterer enhver arbeidsstreik mangler lovlig gyldighet,» lyder en erklæring fra Tamaulipas’ arbeidsminister på tirsdag. Erklæringen er nedlatende overfor arbeiderne: «Arbeidere i maquiladora-industrien er invitert til å fortsette å jobbe på sine arbeidsplasser på en vanlig måte,» står det der det kreves at de streikende «forholder seg rett informert om deres forpliktelser som arbeidere.»

I en annen uttalelse fra tirsdag truet Juan Carlo González, presidenten for Den meksikanske republikkens nasjonale arbeidsgiverforbund (COMPARMEX), med stengning av alle fabrikkanleggene over hele byen Matamoros:

«Foretakene kan forlate dersom deres driftskostnader blir større enn hva de kan selge av sine produkter, fremfor alt siden det er muligheter i andre regioner av landet, og siden mange fabrikker som opererer i Matamoros også har operasjoner i andre regioner, og med denne lønnsøkningen som kreves, så kan foretakene definitivt forlate for å etablere seg på andre steder.»

Bak dette kytet ligger styringsklassens frykt for at streikebølgen skal spre seg. Streiken har blitt fullstendig oversett i meksikansk og amerikansk nasjonalpresse i et klart forsøk på å sensurere kampen fra å vinne bredere støtte. En artikkel i ei lokalavis, El Cinco, stavet ut frykten for en massiv streikeaksjon:

«Først å fremst, det er ingen presedens hverken i Matamoros eller i Tamaulipas for en streik av denne størrelsesorden. Maquiladora-industrien i denne byen er praktisk talt lammet i sin helhet ... Konflikten gjør én ting klart: Arbeiderne begynner å gjøre opprør mot utnyttelsen som deres fagforeningsledere har gjort dem til ofre for, i et åpenbart samspill med sjefene.»

Artikkelen krevde intervensjon fra føderalregjeringen: «Den må gripe inn før arbeiderne i andre byer, som Reynosa og Nuevo Laredo, tar etter sine kolleger i Matamoros.»

Men det er nettopp det arbeiderne gjerne vil se.

Jaime, en bilproduksjonsarbeider fra GM-fabrikken i Silao i Guanajuato, sa til WSWS: «Vi må gjøre noe lignende her i Silao. Denne fagforeningen er ikke verdt noe som helst.»

Arbeidere fra langt forbi Mexico samler seg til støtte for den innstillingen Matamoros’ maquiladora-arbeiderne har inntatt, og ser etter måter å kunne slåss mot lønnsnedskjæringene og arbeidsplassreduksjonene som blir pålagt av foretakene.

Nick, en bildel-arbeider i den amerikanske staten Michigan kommuniserte sin melding til de meksikanske arbeiderne via WSWS:

«Deres eksempel er oppmuntrende. Dere er en erkjent utnyttet arbeiderklasse innen NAFTA [North American Free Trade Agreeement], som får fattigdomslønninger, der en del går til fagforeningen. Her reiser dere dere opp mot disse gangsterne og disse kapitalistutbytterne,» sa han.

«Jeg blir oppmuntrert av at dere strekker dere over disse illusoriske nasjonalgrensene til deres brødre og søstre i arbeiderklassen nord for dere og sier ‘en skade for én er en skade for alle’. Vi må stå sammen som en samlet global kraft. Vi vil ikke la USA-baserte foretak skade meksikanske arbeidere i kapitalismens navn. Dere er våre medarbeidere, men bor tilfeldigvis i et annet land.»

Bildel-fabrikken Inteva lammet av arbeidsnedleggelsen.

Meksikanske arbeidere returnerte hilsener til sine amerikanske motparter.

Oscar, den streikende Trinodex-arbeideren, sa: «Jeg appellerer til arbeidere om å reise seg og ikke lenger skjule seg. Vi er mer produktive her enn i andre land, men de betaler oss ei elendig lønn og fagforeningen tar fra oss det lille vi har igjen. Ikke nå lenger, det er allerede nok.»

Den anonyme Autoliv-arbeideren appellerte også til amerikanske og kanadiske bilproduksjonsarbeidere:

«Hvis de tenker på å forene seg med oss, så støtter også vi dem, akkurat som vi har fått støtte, fysisk og moralsk, fra hele byen vår. De må slåss for det de fortjener. De må forene seg og gjøre seg til en kraft. Her hjelper vi hverandre alle sammen. Hvis sjefene prøver å si opp én av oss så går vi tilbake og slåss for å forsvare våre kolleger. Vi er mer forente enn noensinne.»

Streikende meksikanske arbeidere må ikke miste initiativet ved å sette sin lit til noen politiker eller fagforening, eller til de som feilaktig påstår at den korrupte organisasjonen kan «reformeres».

Arbeiderne må fortsette med å velge sine egne representanter, uavhengig av fagforeningene, for å danne en streikekomité på tvers av byen, som består av de mest militante og betrodde arbeiderne. Denne grunnplankomitéen må demokratisk informere og mobilisere styrken til Matamoros-arbeiderne og appellere til alle maquiladora-arbeidere over grensa mellom USA og Mexico og til sine kolleger bilproduksjonsarbeiderne i USA og Canada, om å bli med i kampen mot konsernene og kapitalistsystemet.

Den 9. februar klokka14:00skal bilproduksjonsarbeidere demonstrere ved GMsglobale hovedkvarter i Detroit, Michigan for å opponere mot arbeidsplassnedleggelser og innrømmelser annonsert av bil- og bildel-foretakene. Arbeidere fra hele verden kan følge med og støtte denne demonstrasjonen på Facebook, her.