Den juridiske løkka strammes rundt Trump

Av Barry Grey
14 December 2018

Bare timer etter at en føderal Manhattan-dommer sist onsdag dømte Donald Trumps forhenværende personlige advokat Michael Cohen til tre års fengsel avslørte statsaktoratet for Southern District of New York at morselskapet til tabloidavisa National Enquirer og den administrerende direktøren hadde bekreftet Cohens påstand om at Trump medvirket til brudd på kampanjefinansieringslovene under 2016 presidentvalget.

Cohens ‘guilty pleas’ [aksept av skyld på visse tiltalepunkter, for redusert straffeutmåling] og innrømmelsene fra American Media Inc. (AMI) og administrerende direktør David Pecker, en langtidig Trump-assosiert men nå dreid til antiTrump-informant, ser ut til å sette presidenten i seriøs juridisk knipe. Det sammenfaller med økende snakk om impeachment-prosedyrer [riksrett] når det nye demokrat-kontrollerte Representantenes hus samles neste måned, og antydninger om at Trump kan bli kriminelt tiltalt.

Cohen erklærte seg skyldig på ni tilfeller av kampanjefinansieringsbrudd, skatteunddragelse, løgn for Kongressen og løgn for banker. Anklagen om løgn for Kongressen ble fremsatt av spesialråd Robert Mueller i forbindelse med Cohens tildekking av forretningsforhandlinger mellom Trump-organisasjonen og russiske embetsrepresentanter rundt et hotellprosjekt i Moskva, som strakk seg godt inn i 2016-valgkampanjen og involvert den dengang presumptive republikansk-nominerte Trump, og Trumps familiemedlemmer.

De andre anklagepunktene ble fremsatt av statsaktoratet på Manhattan. Det mest skadelige for Trump var Cohens innrømmelser om at han betalte $ 130.000 i hysj-penger til pornostjerna Stormy Daniels og arrangerte for en $ 150.000-betaling til den tidligere Playboy-modellen Karen McDougal, for å forhindre at de to gikk offentlig ut under opptakten til valget med sine påstander om seksualaffærer med Trump.

I juridiske anførsler i forbindelse med Cohens ‘plea deal’ hevdet anklagerne, basert på Cohens vitnesbyrd, at han hadde handlet «i samspill med og på rettledning» fra Trump, for å påvirke valgresultatet. Siden utbetalingene overskred de lovbestemte kampanjefinansieringsgrensene og ikke hadde blitt innrapportert til føderale valgmyndigheter, utgjorde de et brudd på kampanjefinansieringslover, som er en kriminell forbrytelse, hevdet anklagerne. Og de anklaget Trump direkte for medvirkning til de juridiske overtredelsene.

AMI og Pecker, som gjenytelse for en avtale med aktoratet om ikke å bli kriminelt tiltalt for noe kampanjefinansieringsbrudd, innrømmet den samme forbrytelsen hva angår utbetalingen til McDougal. De erkjente at de kjøpte rettighetene til hennes beretning for $ 150.000 for å undertrykke den, at de gjorde det for å påvirke valgresultatet og at de handlet under Trumps rettledning.

Kanskje potensielt mest skadelig for Trump ved AMIs avtale med aktoratet var beskrivelsen av et møte i august 2015, tidlig i Trumps presidentløp, der Cohen og Pecker deltok sammen med i det minste nok en person tilknyttet Trump-kampanjen. Under dette møtet ble deltakerne enige om at utgiveren skulle hjelpe valgkampanjen ved å identifisere farlige historier angående Trumps forhold til kvinner, «slik at de kunne kjøpes opp og publisering unngås». Denne innrømmelsen kan danne grunnlag for en anklage om konspirasjon.

Disse utviklingene tyder på at den langvarige konflikten mellom pro- og antiTrump-fraksjonene innen styringsklassen og staten når et nytt stadium (se: «Politisk krigføring i Washington eskalerer til krise for kapitalistisk styre»).

Voksende deler av styringseliten mister tillit til Trump og hans evne til å takle en voksende krise for amerikansk kapitalisme. Under forhold med intensiverende geopolitiske spenninger, tegn til en forestående lavkonjunktur, tap og volatilitet på aksjemarkedet og et oppsving av arbeiderklassekamper internasjonalt og i USA, er det bekymring for at Trump undergraver lengestående ideologiske rekvisitter for amerikansk imperialistisk utenrikspolitikk, og den politiske stabiliteten på hjemmebane.

Trumps forsvar av den saudiske kronprinsen Mohammad bin Salman for drapet på Jamal Khashoggi, sammen med hans oppbakking av fascister ved fjorårets nynazistiske marsj i Charlottesville og hans mobbing på verdensscenen, knuser pretensjonen om at USA står for frihet, demokrati og menneskerettigheter – en myte som har spilt en kritisk rolle i amerikanske imperialistiske operasjoner internasjonalt. Til og med større bekymringer enn at Trump trekker seg fra Obama-administrasjonens harde linje mot Russland, som har vært underliggende for spesialråd Mullers Russland-granskning og har dominert Det demokratiske partiets opposisjon mot Trump, er den mer grunnleggende og generelle frykten for at Trump kan true selve stabiliteten til den amerikansk kapitalismen, både i utlandet og hjemme.

Dette er understreket av Senatets avstemming på torsdag – en dag etter Cohens domsfelling og bekjentgjøringen av ikke-tiltale-avtalen med Pecker og AMI – om å fordømme den saudiske kronprinsen for Khashoggi-mordet og oppfordringen om en slutt på USAs deltakelse i den Saudi-ledede krigen i Jemen, der syv republikanere brøt rekkene og stemte med demokratene.

Det rapporteres at Trump privat angivelig skal ha fortalt sine assosierte at han er bekymret over muligheten for impeachment. Han har endret sin beretning om utbetalingene til Daniels og McDougal fra å si at han ikke hadde kjennskap til dem, til å benekte direkte involvering og til å hevde de siste dagene at de ikke hadde noe å gjøre med hans valgkampanje, men i stedet var en ren privatsak.

New York Times siterte imidlertid Richard L. Hasen, valglov-professor ved University of California Irvine, med at: «Det ser mye ut som et illegalt og ikke-rapportert foretaksbidrag for å hjelpe valgkampanjen, som eksponerer Trump-kampanjen og Trump selv for mulig straffbart kriminelt ansvar.»

I løpet av helgen beskrev Jerrold Nadler, demokrat og kongressrepresentant for New York, som blir leder av justiskomitéen i Representantenes hus i januar, hysj-penge-utbetalingene som «impeachable offenses» [riksrett-forbrytelser]. Nadler skal lede organet som er ansvarlig for å utarbeide lovklausulene for impeachment og ha tilsynsmyndighet med impeachment-høringer, skulle de finne sted.

I et intervju på CNN på torsdag uttalte den demokratiske senatoren Richard Blumenthal, medlem av Senatets juridiske komité, seg uenig med justisdepartementets retningslinjer som sier at en sittende president ikke kan bli tiltalt. «Min personlige mening, basert på den gjennomgangen av loven jeg har foretatt, er at presidenten kunne bli tiltalt,» sa han.

Republikaneren Marco Rubio fra Florida nektet å utelukke en tiltale mot Trump, og sa til CNN: «Ingen i dette landet er over loven.»

At Trumps juridiske problemer sannsynligvis vil øke indikeres av økt medieoppmerksomhet mot Allen Weisselberg, finansdirektør i Trump-organisasjonen. Weisselberg ble stevnet til å vitne [subpoenaed] for en storjury og innvilget vitneimmunitet av anklagerne i Cohen-etterforskningen tidligere i år.

Og Cohen selv har lovet å fortelle alt hva angår hans relasjoner med Trump, kanskje i håp om å få en reduksjon av sin straffeutmåling. Hans juridiske rådgiver Lanny Davis, en topprådgiver under Clinton-presidentskapet, sa at Cohen ville være villig til å vitne for Kongressen etter at Mueller utgir sin rapport. Cohen, erklærte han, ville «erklære offentlig alt han vet om Mr. Trump».