Grønnlands iskappe smelter i en akselererende rate på grunn av global oppvarming

Av Philip Guelpa
14 December 2018

En nylig publisert artikkel i tidsskriftet Nature («Ikke-lineær stigning i Grønnlands avrenning som følge av post-industriell arktisk oppvarming», Trusel et al., den 6. desember 2018) rapporterer at avrenningen fra Grønnlands iskappe (GrIS – Greenland Ice Sheet) akselererer som et resultat av global oppvarming. Konsekvensene både for havnivåstigning og klimaendringer er alvorlige.

Ved å bruke stratigrafiske data fra iskjerner som strekker seg dypt inn i senteret av iskappen, som dokumenterer endrer i smelting og gjenfrysing over tid, fant forskerne en svært høy statistisk korrelasjon (P <0,01, mindre enn 1 prosent sannsynlighet for at korrelasjonen skyldes tilfeldighet) mellom iskjernedataene, data fra moderne satellittobservasjon, lufttemperaturhistorikk og datamodellering av smelte-rater. Ved å sammenligne den årlige tykkelsen av lag av gjenfrosset smeltevann i isen, som det dokumenteres av kjerneprøvene, med moderne historikk, kunne forskerne ekstrapolere bakover for å rekonstruere den årlige smelte-raten over perioden som er representert av kjerneprøvene. Denne metoden er omtrentlig analog med studien av tidligere klima-perioder ved hjelp av årringer i trær.

Scientists stand on the edge of a crevasse formed by meltwater flowing across the top of the Greenland Ice Sheet during a WHOI-led expedition in 2007. Credit: Photo by Sarah Das, Woods Hole Oceanographic Institution

Deres konklusjon er at «størrelsesorden av nylig GrIS-nedsmelting er eksepsjonell for ihverfall de siste 350 årene.» Og videre, at «igangsetting av økninger av GrIS-nedsmelting følger tett begynnelsen av industri-æra arktiske oppvarming fra midten av 1800-tallet, men at størrelsorden på GrIS-nedsmeltingen har først nylig gått ut over området for naturlig variasjon.» Med andre ord, menneskeskapt global oppvarming forårsaker at iskappen smelter i en hittil usett og økende hastighet, i hvert fall over perioden som er dokumentert av kjerneprøvene.

Analysen fant «en merkbar økning i nedsmeltingsintensiteten på 250% til 575% i løpet av de siste 20 årene, relativt til en pre-industriell baseline-periode (det 18. århundre)», basert på to separate kjerneprøver. «Videre har det siste tiåret som kjerneprøvenes innhold dekker (2004 til 2013) sett en mer vedvarende og større grad av smelting enn noen annen 10-årig periode i historikken for iskjerneprøver.» I en av kjerneprøvene var 2012 året med den sterkeste smeltesesongen som er dokumentert.

Faretruende indikerer dataene at korrelasjonen mellom økningen i lufttemperatur og smeltehastigheten er «ikke-lineær» – dvs. sistnevnte øker raskere enn førstnevnte. Følgelig vil i fremtiden «fortsatt atmosfærisk oppvarming føre til raske økninger i GrIS-avrenning og havnivåbidrag» – dvs. strømmen av smeltevann fra iskappen til havet.

Akselererende hastighet på iskappesmeltning sammenfaller med en merkbar reduksjon av arktisk sjøis, begge indikasjoner på klimaoppvarming. De større områdene av åpent hav i Arktis forårsaker økt absorpsjon av solinnstråling (mørkt vann absorberer mer varme enn hvit is), hvilket fører til oppvarming av vannet og enda større smelting av sjøis, som resulterer i oppvarming av den overliggende lufta. Forfatterne antyder en påfølgende akselerasjon av iskappesmelting på grunn av økte lufttemperaturer. Dette fører igjen til redusert refleksjon (redusert albedo) og større solabsorpsjon på iskappens overflate på grunn av ansamlinger av smeltevann. Sammen utgjør disse prosessene en ond sirkel, som øker smeltehastigheten både på land og til havs. Kvantitative endringer blir raskt trensformert til kvalitative, som snart kan bli irreversible.

Den økte strømmen av ferskvann ut i Nord-Atlanteren, samt nedgangen av arktisk sjøis, vil trolig i det minste være medvirkende årsaker til skiftende havsirkulasjon, kjent som sommerens Nord-atlantiske oscillasjon, med potensielt dramatiske konsekvenser for det regionale klimaet. Én effekt kan være den sørlige nedbøyningen av Golfstrømmen. Reduksjonen av innstrømmingen av varmt vann nordover og østover kan ironisk nok føre til en nedgang i temperaturer i nordøstlige Nord-Amerika og Europa, med negative effekter som kortere vekstperioder.

Lignende nylige økninger av is-smeltningsraten har blitt dokumentert i Antarktis.

Konsekvensene bare av at havnivået stiger, med tanke på den store mengden vann som for tiden er forlagret i de arktiske iskappene i Antarktis og på Grønland, de to største reservoarene av frosset vann på planeten, ville være forødende. Åtte av verdens 10 største metropol-områder – Tokyo, Mumbai, New York, Shanghai, Lagos, Los Angeles, Calcutta og Buenos Aires – og opptil halvparten av verdens befolkning, er sårbare for stigning av havnivået. Estimater varierer mye, avhengig av en rekke scenarier, men havnivået kan potensielt øke med flere meter i overskuelig fremtid. Forflytningen av hundrevis av millioner mennesker ville overgå i stort monn omfanget av alt som tidligere har vært opplevd. I siste instans, hvis alle verdens iskapper skulle smelte, kunne havnivåene stige i størrelsesorden 65 meter (over 200 fot), og oversvømme store flater av nåværende bebodd land.

Dataene samlet inn fra Grønnlands iskjerneprøver demonstrerer objektivt virkeligheten av å akselerere global oppvarming i industritidsalderen. Der disse informasjonene kommer kort etter de alvorlige advarslene fra FNs klimapanel, og blir sterkt illustrert av den økende intensiteten av orkaner og branner rundt om i verden de siste årene, forsterker denne studien den overveldende vitenskapelige forståelsen av at klimaendringer er en umiddelbar trussel mot den menneskelige sivilisasjon.

De svake og ineffektive tiltakene som borgerskapet så langt har truffet for å takle klimaendringer, begynner ikke engang å møte problemets omfang. Oppdelingen av verden i rivaliserende nasjon-stater og det dominerende pådrivet for å maksimere profitt under kapitalismen, utelukker det innsatsnivået som kreves. Bare en forent verdensomspennende samlet ressursanvendelse, ledet av sosialistisk politikk, kan avverge den ellers uunngåelige katastrofen.

Forfatteren anbefaler:

Ny rapport om klimaendringer: Konsekvenser av global oppvarming «oppleves allerede»

[26. november 2018]

FN-rapport advarer om klimaendringers katastrofale konsekvenser innentjue år

[10. oktober 2018]

Trump’s withdrawal from the Paris agreement: The socialist solution to climate change
[3. juni 2017]