Verdens ledere samles i Polen for klimatoppmøte

Av Daniel de Vries
12 December 2018

Delegater fra mer enn 200 land samles nå i Katowice i Polen, for det årlige FN-ritualet med diskusjoner om internasjonal klimapolitikk. Årets konferanse er den tredje siden Paris-avtalen. Konferansen, som blir benevnt «Paris 2.0», er viet utarbeiding av implementeringsdetaljer i 2015-avtalen.

Til tross for rikelig med bevis for at Paris-avtalen selv er tragisk utilstrekkelig er ambisjonene for Katowice lave, og uten forventninger om en ny runde strengere nasjonale løfter inneværende år. Med USAs president Donald Trump i ferd med å trekke verdens neststørste forurenser fra Paris-avtalen (USA forblir avtalepart til minst 2020, som er første mulighet for en formell tilbaketrekking), er det mer sannsynlig at konferansen vil teste avtalens overlevelse. Skepsis eller direkte opposisjon mot Paris-avtalen har vokst fra regjeringer i viktige land, deriblant Russland, Brasil og Australia.

Til tross for det teknokratiske innholdet i mye av Katowice-forhandlingene er de geopolitiske interessene store. Klimaforhandlinger har de siste par tiårene spilt en fremtredende rolle i utformingen av den internasjonale økonomiske regelboka. Trump-administrasjonens vekt på nakne nasjonale interesser fremfor enhver pretensjon om internasjonalt samarbeid har utløst sterke irettesettelser, spesielt fra Europa. Den franske presidenten Emmanuel Macron anvendte eksempelvis FNs generalforsamling som plattform i september i år, for å advare om at handelstraktater ikke burde inkludere land som ikke overholder Paris-avtalen.

På en konferansesesjon på mandag lovpriste Wells Griffith, Trumps Hvite hus’ topprådgiver for energi, bruken av fossile drivstoff, spesielt kull, i det som utgjorde en bevisst provokasjon mot Katowice-møtet. Griffith satte profitter og militære fordeler direkte mot miljøinteressene, der han sa: «Vi holder sterkt på at ingen land burde ofre økonomisk velstand eller energisikkerhet i forfølgelsen av miljømessig bærekraft.»

Denne bevisste avvisningen av internasjonale oppfatninger etterfølger G20-toppmøtet i Argentina, der 19 av de 20 lederne som deltok – alle unntatt Trump – avga en verbalt forpliktelse for handling mot klimaendringer, mens Trump avviste saken.

Halvveis gjennom Katowice-konferansen har det allerede fremkommet tegn på økende dysfunksjonalitet. På lørdag torpederte USA, Russland, Saudi-Arabia og Kuwait planer om å «ønske velkommen» en rapport fra Det mellomstatslige panel om klimaendringer [Intergovernmental Panel on Climate Change] om konsekvensen av en global temperaturøkning på 1,5 °C. Rapporten advarer om at tiden nesten har løpt ut for å sette verden på en kurs for å unngå katastrofale klimakonsekvenser.

Gruppen av nasjoner protesterte mot formuleringen «ønske velkommen», som implisitt ville støttet rapportens resultater. Landene foreslo i stedet bare å ta rapporten «til orientering».

«Jeg mener det var et nøkkelmoment,» sa Alden Meyer, fra Union of Concerned Scientists [Foreningen av bekymrede vitenskapspersoner], til Associated Press. «Det faktum at en gruppe på fire land forsøkte å redusere verdien og betydningen av en vitenskapelig rapport de selv, sammen med alle andre land, forespurte for tre år siden i Paris, er forholdsvis bemerkelsesverdig.»

At samlingen av nasjoner på konferansen i Polen ikke kunne oppnå enighet om å anerkjenne de vitenskapelige realitetene om klimaendringer, reflekterer dype splittelser over nasjonale interesser og nasjonale industriers lønnsomhet – splittelser som strekker seg langt forbi de fire landene som utmerket seg på lørdag.

Forskere har påpekt at dagens aggregat av alle frivillige forpliktelser i Paris-avtalen med større sannsynlig vil føre til en katastrofal oppvarming på 3 °C, i stedet for de erklærte målene på 2 °C eller 1,5 °C.

Til tross for det, mange av storforurenserne klokker inn godt bak sine selvbestemte mål. FNs miljøprogram (UNEP - United Nations Environment Program) publiserte en undersøkelse kort før Katowice-konferansen som understreker at et flertall av G20-landene ikke er på kurs for å oppfylle sine 2030-forpliktelser.

På et globalt nivå viser CO2-utslippene ingen tegn til å toppe. I fjor oppnådde utslippene rekordnivå etter en midlertidig stabilisering, bemerker rapporten. Utslippene økte med 1,6 prosent i 2017, inkludert 2,5 prosent i USA, 5 prosent i Kina og mer enn 6 prosent i India, og forventes å stige med 2,7 prosent i år, en akselerasjon som har illevarslende implikasjoner. Hvis dagens politiske retningslinjer opprettholdes, vil utslippene fortsette å øke etter 2030.

Dagen etter Thanksgiving publiserte Trump-administrasjonen en nesten 1.700-sider-lang rapport, forfattet i fellesskap av hundrevis av forskere, som fant at klimaendringer allerede forårsaker økende skade i USA. Den ble etterfulgt av en annen rapport som detaljerer det voksende gapet mellom forpliktelsene fra tidligere FN-konferanser og hva som trengs for å styre planeten vekk fra en katastrofal kurs.

«Utslippsgapet» vokser, fra der verden er og dit den må, for å unngå de verste klimakonsekvensene. Philip Drost, leder av styringskomitéen for UNEP-rapporten, forklarte: «Vi trenger tre ganger ambisjonene om å lukke 2-gradergapet, og fem ganger ambisjonene om å lukke 1,5-gradergapet.»

Katowice, som bygger på de 23 tidligere konferansene, viser den globale kapitalismens lammelse konfrontert med en akselererende klimakatastrofe.