Ukraina: Porosjenko erklærer krigsrett for å slå ned på politisk og sosial opposisjon

Av Jason Melanovski og Clara Weiss
1 December 2018

Etter å ha fremprovosert en stor internasjonal krise i Azovhavet sist søndag, før ukas G20-toppmøte i Argentina, har det ukrainske Petro-Porosjenko-regimet som ble brakt til makten ved et USA-støttet ytrehøyrekupp i februar 2014, innført krigsrett i 10 av Ukrainas 24 provinser (oblaster), som direkte påvirker om lag 40 prosent av landets befolkning. Krigsrett og unntakstilstand vil være i kraft til den 27. desember i de ti regionene som grenser mot Russland og Svartehavet.

Det er første gang unntakstilstand og krigsrett har blitt erklært i Ukraina siden oppløsingen av Sovjetunionen i 1991. Med innføringen av krigsrett oppretter Porosjenko-regimet betingelsene for et voldelig tilslag mot sosial og politisk opposisjon i Ukraina, samtidig med en hensynsløs eskalering av krisen med Russland.

Under krigsretten blir politifunksjoner utført av militæret, som har mandat til å raide leiligheter og gjennomsøke biler. Hæren er satt i høyeste alarmberedskap og politiets tilstedeværelse har blitt betydelig økt i de større byene.

Porosjenko har nå muligheten til å forby offentlige protester og møter, kontrollere og begrense transport, og forby enhver ytring som, med hensikt bredt definert, er ytringer som «bistår Russland». På fredag ble det rapportert at den ukrainske regjeringen har forbudt tilgang til landet for alle russiske menn i alderen 16 til 60 år.

Porosjenko, som har basert sitt presidentskap på støtte fra de store imperialistmaktene og en smal base av nasjonalistiske ytrehøyrekrefter i Ukraina, er allment hatet og forventes å tape presidentvalget i mars 2019. Nylige meningsmålinger indikerte at bare 12 prosent av velgerne ville stemme på ham. I utgangspunktet forsøkte Porosjenko å pålegge krigsrett med en varighet av 60 dager, som ville ha utsatt det kommende presidentvalget til våren. Han ble imidlertid tvunget til å redusere varigheten til 30 dager, etter et offentlig ramaskrik, blant fra sine politiske motstandere innen borgerskapet.

De områdene der krigsrett nå er i kraft er de delene av landet – spesielt Donetsk og Lugansk – som er sentrum for den pågående kampen mellom de ukrainske væpnede styrkene og russiskstøttede separatister.

Det er også de regionene hvor en betydelig del av befolkningen, om ikke et flertall, snakker russisk heller enn ukrainsk, og derfor følger russiske medier.

Nesten fem år siden starten av borgerkrigen i den østlige delen av landet, som begynte etter ytrehøyrekuppet i Kiev på begynnelsen av 2014, og som har krevd over 10.000 menneskeliv, er det voksende motstand mot krig og den fascistiske politikken til Porosjenko-regimet. Kievs drakoniske innstrammingstiltak har drevet anslagsvis en million ukrainere til randen av sult, med en levestandard i mye av landet som nå kan sammenligneslignes med helt utfattige land i Afrika.

Sosiale spenninger har nådd eksplosive dimensjoner siden Porosjenko påla en heving av gassprisen den 19. oktober på over 23 prosent, for å få utløst neste utbetaling av et $ 3,9 milliarder IMF-lån som er påkrevd for å holde regjeringen over vann. IMF var for sin del raskt ute med støtte til erklæringen av unntakstilstand og kreigsrett. Det anslås at hevingen av gassprisene vil innbringe ekstrainntekter til statskassa i Kiev på $ 300 millioner per år, som vil gå til å betale landets ca. $ 16 milliarder i utenlandsgjeld som står for tilbakebetaling mellom 2018 og 2020.

På grunn av de IMF-påkrevde gassprishevingene fikk mer enn en million ukrainere sin oppvarming avstengt akkurat når landet går inn i vinteren og temperaturene raskt begynner å synke. Fra 1. november begynte Ukrainas nasjonale gasselskap Naftogaz å bestride gjeldsbetalinger med flere ukrainske byer, og nektet å forskyne gass til områder med ubetalte regninger. Hundrevis av ukrainere fra arbeiderklassen reagerte med å blokkere veier og konfrontere regjeringsrepresentanter.

I Kryvy Rih, landets åttende mest befolkede by, satte protestanter dekk i brann og okkuperte kontorene til den lokale gassleverandøren. Byen, som ligger i den sørlige provinsen Dnepropetrovsk, grenser til fire andre provinser der krigsrett er innført. I Kherson var over 100.000 uten varme, inkludert 30 av regionens skoler og barnehager. Kherson er en av provinsene nå under krigsrett.

Smela i det sentrale Ukraina fikk også gasstilførselen avstengt og ble uten varme, og det satte tusenvis i byens skoler, sykehus og leilighetsbygg i frysende kulde. Sykehuspasienter måtte flyttes på grunn av de lave temperaturene. Beboerne reagerte med å blokkere veier og krevde at varmen ble slått på igjen. Den 12. november erklærte byens borgmester nødstilstand.

Varmen kom først igjen etter at statsminister Volodymyr Groysman og Porosjenko personlig intervenerte med beordring om at forsyningen ble gjenopptatt. Regningene for varmtvann og oppvarming forventes å øke med ytterligere 15 prosent fra den 1. desember i henhold til IMF-avtalen, hvilket er en antydning om at regimet kan forvente enda mer eksplosive konfrontasjoner i takt med at konsumprisene fortsetter å stige.

Ukraina har også sett flere streiker og protester fra tusenvis av gruvearbeidere, inkludert store demonstrasjoner i Kiev i sommer, som sendte sjokkbølger gjennom styringsklassen. Mer nylig, ved Kaputsin-kullgruva i Øst-Ukraina, gikk arbeidere i oktober til streik på grunn av ubetalte lønninger. Arbeidere har okkupert deler av gruva, deltatt i sultestreiker og truet med å spre streiken til de vestlige delene av landet ved å blokkere veier fra Vest-Europa.

I tillegg har ukrainske bileiere blokkert grenseoverganger og motorveier, og brent hauger av dekk rundt om i landet, etter at Kiev innførte en ny skatt på import av biler og på allerede importerte biler med utenlandsk registrering. Mange ukrainere kjøper bruktbiler med EU-registrering på grunn av den høyere kvaliteten og betydelig lavere priser, for så å bringe dem inn i landet til personlig bruk.

I en skremmende demonstrasjon på hvordan Porosjenko-regimet håndterer politiske motstandere ble Anatolyi Hrytsenko, kandidat til det kommende presidentvalget for sentrum-høyre-partiet «Vårt Ukraina», angrepet av 30 maskerte bøller under et kampanjeintervju i Odessa, bare én dag etter erklæringen av krigsrett. Til tross for at politiet stod rett ved overgrepssituasjonen, ble ingen arrestert, ifølge en av Hrytsenkos tilhengere. Politiet uttalte at de undersøkte bruduljen som et tilfelle av «hooliganeri», heller enn et planlagt politisk angrep.

Hrytsenko har siden beskyldt Porosjenko for å anvende bøller til å gjøre sitt skitne politiske arbeid for seg. I de fleste meningsmålingene er Hrytsenko likt med, eller foran Porosjenko. Bare for et par uker siden døde en annen ukrainsk politiker etter et barbarisk syreangrep, begått av fascistiske bøller som mistenkes for direkte forbindelser til Porosjenko-regjeringen.

I nok en demonstrasjon av deres grenseløse hykleri har de pro-imperialistiske mediene i vesentlig grad støttet Porosjenkos pålegging av krigsrett. Time Magazine, som presset på for at Trump måtte «stå opp mot Putin» over Azovhav-krisen, roste Porosjenko for en «vellykket erklæring av krigsrett» og for å ha «aktivert sitt forsvarsetablissement». Mens de uopphørlig fordømmer Putin som en hensynsløs diktator, støtter imperialistmaktene i forfølgelsen av sine geostrategiske interesser – med støtte fra sine lakeier i mediene – en ytrehøyreregjering i Ukraina som setter ny presedens for eskaleringen av diktatorisk styre i Europa, og som provoserer en mulig krig med Russland som ville true millioner av menneskers liv.