Fra nazistene til AfD: Storfinansens kontinuitet

Av Peter Schwarz
28 November 2018

Ifølge en granskning utført av ukemagasinet Der Spiegel ble fremveksten av ytrehøyrepartiet Alternative für Deutschland (AfD) muliggjort av store økonomiske bidrag fra den 88-år-gamle milliardæren August von Finck. Hans far, også med navnet August von Finck, finansierte Adolf Hitler og gjorde seg en formue ved konfiskeringen av jødisk eiendom gjennom prosessen kjent som «arieriseringen».

Der Spiegel konkluderer med at flere millioner euro som ble slust inn i grunnleggingen og utviklingen av AfD stammer fra Fincks forretnings- og finansimperium. I 2013 var Finck plassert på 10. plassen på Forbes-lista over de rikeste tyskerne, med en formue på $ 8,2 milliarder. For å unngå beskatning har Finck siden 1999 levd i et gammelt slott beliggende i Weinfelden i Sveits.

Fincks støtte tok ikke form av offentlige donasjoner, men ble tilført AfD via mellommenn og organisasjoner som maskerte midlenes faktiske opphav. For eksempel finansierte en organisasjon kalt «Verein zur Erhaltung der Rechtsstaatlichkeit und der bürgerlichen Freiheiten» [Forening for rettsstaten og borgerlige friheter] plakatkampanjer og gratisaviser som anbefalte en stemme for AfD, i en størrelsesorden av minst € 10 millioner. Der Spiegel, som samarbeidet med den sveitsiske ukeavisa WOZ i sin granskning, viser tydelig de nære båndene mellom denne foreningen og forretningsføreren for Fincks formueforvaltning, den 74 år gamle Ernst Knut Stahl.

Finck har siden 1990-tallet promotert høyreorienterte partier som fremmer nyliberal økonomisk politikk og motstand mot den felles europeisk valutaen. I løpet av 1990-årene overførte han € 4,3 millioner til «Bund freier Bürger» [Foreningen av frie borgere], ledet av den forhenværende FDP-politikeren Manfred Brunner [Fridemokratene]. Bunt freier Bürger var en forløper for AfD.

I 2003 og 2004 donerte en gruppe anonyme foretakseiere € 6 millioner til Verienigung Bürgerkonvent [Foreningen borgerkonvent], der Beatrix von Storch var i ledelsen, som nå en ledende figur i AfD [o. anm.: og som forøvrig er barnebarn av Johann Ludwig Graf Schwerin von Krosigk som var Reichsfinanzminister fra 1932 til 1945, m.a.o. finansminister fra før og under hele Hitler-regimet]. Den største delen av denne Bürgerkonvent-summen kom fra Finck.

I 2009 donerte hotell- og restaurantgruppa Mövenpick, som da var eid av Finck, € 1,1 millioner til Fridemokratene (FDP). Kort tid etter presset FDP gjennom en reduksjon av merverdiavgiften for hotellbransjen, som Mövenpick profitterte direkte av, og «Mövenpick-donasjonen» utviklet seg til en offentlig skandale.

Finck har åpenbart fremmet AfD målrettet fra starten av. Bernd Lucke og Olaf Henkel, to av AfD-grunnleggerne, innrømmet overfor Der Spiegel at de hadde personlige møter med Stahl, og henholdsvis med Finck. Også Hubert Aiwanger, styreleder av Freie Wähler [Frie velgere], og nå stedfortredende ministerpresident i Bayern, som i 2013 en kort tid var alliert med Lucke, har også overfor Spiegel bekreftet slike møter. En nøkkelrolle ble spilt av Dagmar Metzger, som var pressetalskvinne og ledelsestalsperson for AfD i grunnleggingsfasen. Metzger forsørget partiet med penger via sitt byrå Wordstatt, mens hun opprettholdt kontakt med Finck og Stahl.

Senere dekket AfD mye av partiets utgifter ved handel med gullmynter. For denne virksomheten ble partiet understøttet av Fincks edelmetallforetak Degussa, som i sin tur fikk sitt PR-arbeid ivaretatt av Metzger. Etter at Bundestag på slutten av 2015 slo ned bommen for denne mynthandelen med en lovendring om partifinansiering, overtok Foreningen for rettsstaten og borgerlige friheter finansieringen av de millioner-store AfD-kampanjene.

Spiegel-rapporten konkluderer med at denne hemmelige og delvis ulovlige finansieringen spilte en vesentlig rolle for fremveksten av AfD. «Grå eller svarte penger er utgangspunkt for de fleste politiske skandaler i den føderal republikken,» konkluderer magasinet. «Det som er nytt er at et parti som AfD var i stand til å komme i gang ved hjelp av tvilsom finansiering, for deretter å tre inn i de tyske parlamenter.» [o. anm.: først parlamentene i forskjellige Bundesländer, og i fjor i det føderale parlamentet Bundestag]

Kanskje er slik finansiering et nytt fenomen for den føderal republikken, med det er det absolutt ikke i tysk historie. Fincks far, August von Finck sr., hadde allerede støttet nazistene mens de enda var langt fra å komme til makten. Han og andre industrieiere møttes med Hitler ved midten av 1931, på Hotel Kaiserhof i Berlin, og lovet ham å stille 25 millioner Reichsmark til hans disposisjon i tilfelle en venstreoppstand. Den summen tilsvarer i dagens realverdi rundt regnet € 100 millioner. Ved et annet hemmelig møte med Hitler den 20. februar 1933 stilte Finck og andre næringslivsledere € 3 millioner til rådighet for den kommende valgkampanjen.

August von Finck var en av de mest innflytelsesrike forretningsmagnatene i Weimar-republikken. Wilhelm Finck, hans far, hadde vært medgrunnlegger av banken Merck Finck & Co. og mange andre foretak, deriblant Forsikringsselskapet Allianz og Münchens Reforsikringsselskap. I 1911 ble Wilhelm Finck hevet inn i den bayerske adelstanden.

August von Fincks finansielle støtte til Hitler betalte seg. Han ble medlem av NSDAP (nazi-partiet) i 1933 og holdt mange ledende stillinger innen næringsliv og politikk. Han dro nytte av «arieriseringen» av jødisk eiendom, og etter nazi-anneksjonen av Østerrike overtok han den jødiske banken S. M. v. Rothschild i Wien.

Etter at nazi-regimet kollapset måtte Finck midlertidig trekke seg fra noen av sine ledende stillinger og han måtte overlevere ledelsen av den familieeide banken til en administrator. Han fikk imidlertid beholde sin formue, som han hadde forøkt i takt med nazistenes forbrytelser. I 1948 ble han klassifisert som en av nazistenes «medløpere». Kort tid deretter var han tilbake i sine ledende stillinger. Han konsentrert seg da om å avverge en planlagt landreform og om å forøke sin grunneiendom.

I dag er Finck-formuen hovedsakelig basert på store grunneiendommer i München, den dyreste byen i Tyskland. Banken Merck Finck & Co ble solgt i 1990. August jr. har i tillegg mange investeringer i storforetak, som han kjøper seg inn i og selger seg ut av med korte intervaller. Foretak der han har vært eller fortsatt er involvert i, omfatter blant annet München-bryggeriet Löwenbräu, restaurantkjeden Mövenpick, maskinprodusenten Von Roll, våpenprodusenten Oerlikon-Bührle, byggkonsernet Hochtief, og mange andre.

I 2010 kjøpte Finck merkevaren «Deutsche Gold- und Silberscheideanstalt» (Degussa) for € 2 millioner og gikk inn i gullhandel, også som del av planen om å støtte AfD. Navnet Degussa er nært knyttet til noen av de verste forbrytelsene til nazi-regimet. Et datterselskap av foretaket leverte Zyklon-B-gass til nazi-utryddingsleirene. Degussa selv smeltet ned gull som var brekt ut av myrdede jøders tenner.

Nå er Finck-formuen, et produkt av historiens største forbrytelser mot menneskeheten, igjen anvendt til å fremme et parti som orienterer seg stadig åpnere i retning av nazistenes politikk. Dette understreker det World Socialist Web Site lenge har advart for: Konfrontert med økende sosiale spenninger og konflikter mellom stormaktene, går den tyske styringsklassen tilbake til fortidens fascistiske og militaristiske tradisjoner.

Avsløringene om AfDs finanskilder bekrefter igjen at dette ytrehøyrepartiet ikke er en slags grunnplanbevegelse. AfDs styrke stammer, som forordet til boka Warum sind sie wieder da? [Hvorfor er de tilbake?] påpeker, «utelukkende fra den støtten de mottar fra politiske partier, media, regjeringen og statsapparatet» – og, må man nå legge til, fra representanter av finansaristokratiet.