I en telekonferanse Thanksgiving-morgenen appellerte Trump til militæret, mot rettsinstansene og sine politiske opponenter

24 November 2018

USAs president Donald Trump tilbrakte sin Thanksgiving-morgen sist torsdag – fra bordellatmosfæren i sitt groteske Mar-a-Lago-feriepalass i Florida – som vert for en telekonferanse med offisielle militærrepresentanter og kommandanter, utplassert i forskjellige deler av verden.

Konferansen inkluderte arméoberst Stephanie Barton fra 101st Airborne Division i Afghanistan; marineoberstløytnant Sam Howie på Al-Jaber Air Base i Kuwait; marinekaptein Pat Hannifin ombord på USS Ronald Reagan; luftvåpenbrigadegeneral David Lyons i Afghanistan; og løytnant Nicholas Hartmann fra US Coast Guard i Bahrain.

Trump brukte anledningen til å søke direkte militær støtte mot sine politiske motstandere, og mot amerikanske rettsavgjørelser som var ufordelaktige for Det hvite hus.

«Du ser sannsynligvis i nyhetene hva som skjer på vår sørlige grense,» sa han til Lyons og sammenlignet administrasjonens fascistiske innvandringspolitikk med kampen mot «terrorister» i Afghanistan. «Et stort antall mennesker [prøver å krysse grensa], og i mange tilfeller har vi ingen anelse om hvem de er. Og i mange tilfeller er de ikke gode mennesker; de er dårlige mennesker ... Du gjør det der borte, vi gjør det her.»

Trump fortsatte med å angripe «slette rettsavgjørelser fra Ninth Circuit» – der han gjentok sine fordømmelser av det amerikanske rettsvesenet, for en beslutning felt i Northern District of California som dømte at departementet for hjemlandssikkerhet (DHS) handler ulovlig siden de begynte å nekte å akseptere asylansøkninger fra innvandrere som krysset USA-Mexico-grensa.

«Det er en forferdelig ting når dommerne tar over dine beskyttende tjenester; når de forteller deg hvordan du skal beskytte grensa di,» sa Trump. «Det er en skam.»

I en ekstraordinær uttalelse i en pressebriefing som etterfulgte konferansen, fordømte Trump det faktum at «en eller annen dommer, som sitter et sted svært langt unna, anviser vårt utrolige militære og våre rettshåndhevere hva de skal gjøre.» Det som ble sagt her er at militæret, politiet og grensesikkerhetsansatte – og Det hvite hus – ikke burde være underlagt noen juridisk begrensning eller noe juridisk tilsyn.

På andre punkter i telekonferansen og pressebriefingen roste Trump den enorme veksten i militærutgiftene under hans administrasjon, og han truet med fullstendig å stenge USAs grense mot Mexico dersom administrasjonen fant at Mexico mistet kontroll over sin side av grensa.

Slike uttalelser er ekstraordinære – og farlige. Trump kom med en direkte appell til militæret mot legale og juridiske avgjørelser, hvilket i seg selv er illegalt. Mens telekonferansen med militærrepresentantene har blitt rapportert i media, har det ikke vært noen signifikant behandling av dens implikasjoner.

Telekonferansen er det siste av en rekke tiltak som tar sikte på å utvikle Trumps egne personlige relasjoner til militærkommandanter, og øke militærets makt i innenrikssaker.

Dette begynte med Trumps innvielsestale i 2017, som invilverte en foruroligende begivenhet der ti offiserer fra ulike militærgreiner stilte på rekke bak Trump, og forble der lenge nok til at bilder av presidenten flankert av militæret kunne formidles ut til hele verden. Formålet med handlingen, som nesten ikke ble kommentert i mediene, var å presentere den innkommende administrasjon som et kvasi-militaristisk regime.

Deretter utnevnte Trump en rekke tidligere generaler til topp-posisjoner i sitt kabinett og i administrasjonen, blant annet i departementet for hjemlandssikkerhet (DHS), til forsvarsminister og til nasjonal sikkerhetsrådgiver.

** placement of ad for ‘‘The Russian Revolution and the Unfinished Twentieth Century’’

Dette ble etterfulgt av Trumps vedvarende innsats for å organisere en militærparade i USA, som var planlagt for den 10. november men så ble utsatt til en gang neste år. Finansiering for paraden var inkludert i militærbudsjettet vedtatt tidligere i år, med støtte fra begge partier.

Deretter annonserte Trump under oppløpet til 2018 midtperiodevalgene utplasseringen av tusenvis av tropper til grensa mellom USA og Mexico. Administrasjonen har brukt karavanen av innvandrere fra Mellom-Amerika som et kalkulert påskudd for å mobilisere militæret i USA, og derved skape presedens for anvendelsen av militæret til innenriks lovhåndhevelse – en handling som er ulovlig, og i strid med Posse Comitatus Act.

Etter konferansen med militæret på torsdag gjentok Trump sin trussel om at «militæret kan komme til å anvende dødelig makt» mot innvandrerne.

Trump-administrasjonens innsatser for å kultivere sine direkte forbindelser til deler av militæret og politistyrkene motiveres av flere sammenhengende faktorer. Det er først og fremst de intense konfliktene innen staten, som er sentrert rundt utenrikspolitiske anliggender. Trumps angrep på domstolene har vært ledsaget av angrep på mediene, og trusler om å begå kriminelle handlinger mot sine motstandere. Det er betydningsfullt at Thanksgiving-konferansen ble holdt direkte med kommandanter på et lavere nivå, og dermed omgikk øverstekommandoen [Joint Chiefs] og toppgeneralene, som har tendert til å innordne seg med Trumps motstandere i styringsklassen og statsapparatet.

Mer grunnleggende, alle fraksjoner av styringsklassen er skremt av veksten av sosiale spenninger og opposisjonen innen USA. Trumps strategi gjennom hele hans administrasjonsperiode har vært å utvikle en politisk ytrehøyrebevegelse, basert på appeller til ekstrem nasjonalisme, der militæret og politiagenturene ville spille en sentral rolle. Med den militære utplasseringen til grensa mellom USA og Mexico antar denne strategien en stadig mer åpent utenom-legal og fascistisk karakter.

Trumps motstandere innen styringsklassen støtter også stadig mer autoritære styreformer, om enn i en noe annerledes form. De har fokusert sin kampanje på hevingen av CIA og etterretningstjenestene og promoteringen av internetsensur og andre angrep på ytringsfrihet og demokratiske rettigheter, under påskudd om å bekjempe «falske nyheter» og «russisk innblanding».

Trump-administrasjonen selv er resultat av en langtrukken prosess, som har sett en stor utvidelse av militærets og etterretningsorganenes rolle i innenrikspolitikken. I etterkant av angrepet den 11. september 2001 iverksatte Bush-administrasjonen en rekke undertrykkende lovvedtak under påskudd om «krig mot terror», der det etablerte departementet for hjemlandssikkerhet (DHS) og opprettet US Northern Command, som for første gang etablerte en militærkommando for operasjoner innen USA.

Under Obama-administrasjonen ble disse tiltakene videreutviklet, der Det hvite hus hevdet sin makt og berettigelse til å myrde eller militært pågripe enhver, etter presidentens forgodtbefinnende, også på amerikansk jord.

Nå, mot bakteppet av økende sosial uro, tegn på fornyet økonomisk krise og styringsklassens forberedelser for global krig, antar Trump-administrasjonen en stadig mer åpen autoritær karakter. Trump selv har tydeligvis de kommende 2020-valgene i tankene. Han er vel inneforstått med at han kom til makten i 2016 uten et flertall av de avgitte stemmene, og bare vant valget på grunn av den konstitusjonelle anakronismen med valgkollegiet [Electorial College].

Angrepet på de mellomamerikanske innvandrerne har gitt Trump muligheten til å styre mer og mer direkte gjennom militæret og politiet. Utviklingstrekkene de siste to årene er ikke en rekke tilfeldigheter. Trump har en spilleplan, og han har fremdeles flere kort i ermet.

Joseph Kishore