Samtidig med masseprotester annonserer Frankrike gjeninnføring av verneplikt

Av Alex Lantier
20 November 2018

Etter at hundretusener over hele Frankrike sist helg kledde seg i gule vester og blokkerte veier og veikryss for å opponere mot president Emmanuel Macrons heving av drivstoffskatten, og mot hans sosialangrep på arbeidende mennesker, annonserte den franske regjeringen i går gjeninnføringen av en universell tvungen militærtjeneste. I et intervju i går med Le Parisien sa juniorminister Gabriel Attal, som presenterer lovforslaget: «Mitt mål er å få de første innrullert så tidlig som i juni» i 2019.

Tidspunktet for denne kunngjøringen understreket den tette koblingen mellom styringselitens forsøk på å sette hele generasjoner av ungdom under militærdisiplin, og dens forsøk på å undertrykke det sosiale raseriet som bryter ut blant ungdom og arbeidere i Frankrike og på tvers av Europa.

Samtidig som den annonserte gjeninnføringen av verneplikten truet regjeringen med et nytt, voldelig polititilslag mot de fortsatte «Gul Vest»-demonstrantenes blokader på mandag. Anslagsvis 27.000 demonstranter var involvert, som blokkerte motorveier i nordøst og mot Frankrikes vestkyst, i tillegg til strategiske Total-oljeraffinerier i sør.

Med 183 demonstranter fortsatt varetektsfengslet etter et kraftig polititilslag mot helgens protester, truet innenriksminister Christophe Castaner med at Gul-Vest-demonstranter ville bli «fjernet systematisk, metodisk» fra sine blokader i løpet av uka.

«Av-blokkering-operasjoner vil fortsette de kommende timene» annonserte han i går kveld, og la til at han hadde bedt politimyndighetene om å være rede til å «frigjøre drivstoffdepot og andre sensitive steder». Han sa: «Ytringsfrihet og frihet til å protestere er fundamentale rettigheter. Men disse frihetene tillater ikke varige forstyrrelser av bevegelsesfriheten, eller av kommersielt og økonomisk liv. Jeg ber høytidelig, men bestemt, om at de som ønsker å demonstrere fortsetter å demonstrere om de vil, men uten å prøve å skape blokkeringer og uten å angripe andres frihet.»

Med opprop som sprer seg på sosialmedier for en marsj mot Elysée-presidentspalasset og for fornyede aksjoner for masseblokader kommende helg, planlegger regjeringen tydeligvis et vesentlig polititilslag mot voksende sosial opposisjon.

Macron-regjeringens gjeninnføring av verneplikten, etter at Frankrike avskaffet den i 1997, er del av et bredere trekk over hele Europa for ansporing av militarisme og forberedelser til krig. I 2017 gjeninnførte Sverige tvungen verneplikt, som del av forberedelsene til krig med Russland, der det ble referert til «Russlands annektering av Krim-halvøya, konflikten i Ukraina og den økte militæraktiviteten i vårt nabolag» som påskudd for tiltaket. I 2016 annonserte tyske myndigheter at de også vurderte å gjeninnføre verneplikten.

I Frankrike lovet Macron å gjeninnføre verneplikten i en tale under presidentvalgkampanjen i 2017, da han erklærte: «Vi har gått inn i en epoke i de internasjonale relasjonene der krig igjen er et mulig resultat av politikken.» I tillegg til å bygge ut infrastrukturen for en gjeninnføring av verneplikten hvis og når det er nødvendig, er det sentrale formålet å oppildne til nasjonalisme og militarisme, og generelt å dreie den politiske atmosfæren til høyre.

Juniorminister Attal erklærte, i en lang serie med feature-artikler om verneplikt publisert av Le Parisien, at Frankrike først vil innrullere «noen hundre, eller kanskje til og med noen tusen individer» neste år, som et forspill til et program der menn og kvinner vil bli rekruttert før deres siste år på videregående skole, for å gjennomføre en måned med militærtjeneste. Attal sa at en mulig måldato er «2026, men vi vurderer raskere muligheter». Han la til: «Universell nasjonaltjeneste må styrke forbindelsene mellom hæren og nasjonen.»

Avisa forklarte: «Hvert år vil rundt 800.000 gutter og jenter i samme alder bli innkalt for en måned, inkludert 15 dager der de skal leve kollektivt.» De vil så få muligheten til å melde seg inn for tre måneder med militærtjeneste, og deretter en mulig rekruttering inn i de væpnede styrkene.

Regjeringens forsøk på å gi en falsk demokratisk glans til sine planer, og benektelsen av deres kobling til planer for militære aksjoner eller innenlandsundertrykking, er tvers igjennom full av skrikende selvmotsigelser. Attal hevder at «Frankrike trenger ikke lenger å ha en hel generasjon opplært til å håndtere våpen.» Han hevder at verneplikten ville tillate «å blande sosiale klasser på grunnlag av vår republikks verdier» – som et ekko, besynderlig nok, av det formålet staten har tildelt det offentlige skolesystemet.

Akademikere intervjuet av Le Parisien utfordret påstanden om at militærtjenesten hadde denne funksjonen før avskaffelsen i 1997. Historikeren Bénédicte Chéron sa at da ungdom som kom inn i programmet fikk lov til å velge mellom ulike typer militær og sivil tjeneste, gikk «sosial blanding gradvis til null, og innen 1997 hadde du bare unge menn fra de fattigste samfunnsklassene i landhærens kampenheter.»

Le Parisien innrømmet at planene om å gjeninnføre verneplikten er svært upopulære blant ungdommen, som har et «forvirret og heller negativ syn» på Macrons planer. Avisa legger til at dette fører til «en følelse av at programmet er ubrukelig», som i vesentlig grad er gjengs blant franske ungdommer. Den anbefalte kynisk at Macron skulle forsøke å markedsføre verneplikten ved å spille opp påstandene om at tiden anvendt i militærtjenesten vil hjelpe ungdommen til å lære mer om å «reagere i krisesituasjoner» og om «aktiviteter knyttet til miljøet og bærekraftig utvikling».

Faktisk er formålet med gjeninnføringen av verneplikt ikke å beskytte det kapitalistiske demokratiet ved å tillate unge arbeidere, middelklasseungdom og ætlinger av finansaristokratiet å omgås hverandre i kasernene. Målet er å underkaste ungdommen militærdisiplin for maktfullt å undertrykke sosial konflikt, slik at Macron kan fortsette å pålegge sine upopulære kriger og innstramminger. Macrons gjeninnføring av verneplikten er en spesielt slående illustrasjon på hvordan borgerskapets forsøk på å begrense klassekonflikten innenriks fører til militarisme og øking av faren for krig internasjonalt.

Styringseliten ser undertrykkingen av klassekonflikt blant ungdommen som spesielt kritisk etter EUs «Generation What»-meningsmåling i 2017, som fant at over halvparten av europeisk ungdom og nesten to tredjedeler av franske ungdommer ville delta i en «masseoppstand» mot den eksisterende orden.

Le Parisien så godt som innrømmet det i sin lederartikkel med tittelen «En tid for å komme sammen», der avisa skriver: «I en tid der Frankrike rives fra hverandre av splittelser som truer landets enhet, synes idéen om å få på plass et nasjonalt tjenesteprogram å være et rettidig initiativ.»

Macron understreket denne politikkens militaristiske karakter med sin tur til Berlin i helgen midt under Gul-Vest-protestene, der han ga gjenlyd av sine tidligere oppfordringer om å bygge en europeisk hær som kunne konfrontere Russland, Kina og USA. Franske embetsmenn ved Sikkerhetskonferansen i München tidligere i år anslo at Frankrike ville bruke € 300 milliarder på militærutgifter innen 2023 for å realisere Macrons planer.

Denne helgen krevde Macron et «sterkere og mer suverent Europa», som ikke skulle være noe «andre makters kunne leke seg med» og, med referanse til fransk-tysk samarbeid om en europeisk hær, uttalte han: «Det nye fransk-tyske ansvaret består av å gi Europa de redskapene som trengs for å oppnå suverenitet.»