Teltbyer for innvandrere og høyreorientert terror: Den nye normen i USA

3 November 2018

Den siste uka, under oppløpet til tirsdagens midtperiodevalg, har eksponert et politisk etablissement som råtner i oppreist stilling.

I USA, og rundt om i verden, tar politiske begivenheter mer og mer form av de fra 1930-tallet. Æraen med smarttelefoner og sosialmedier blir til æraen med konsentrasjonsleirer, høyreorientert gatevold og fremmedfiendtlig, rasistisk reaksjon. I Amerika er det en økende følelse i befolkningen av at Trump-administrasjonen fører landet ut i ukjent terreng, med dødelige konsekvenser.

Hver dag tildeler grunnleggende demokratiske prinsipper et nytt slag.

Forrige fredag arresterte FBI Cesar Sayoc jr. fra Florida, en Trump-supporter som postsendte improviserte rørbomber til mer enn et dusin demokratiske politikere og fremtredende figurer som har vært målrettet av Trump.

Neste dag åpnet den bevæpnede Robert Bowers ild i synagogen Tree of Life i Pittsburgh og drepte 11 personer, drevet av hat til innvandrere og jøder. Han valgte nettopp denne synagogen på grunn av dens støtte til innvandrere fra Mellom-Amerika.

På mandag annonserte Trump, som et ekko av Bowers språkbruk, utplasseringen av 5.200 soldater for å blokkere det han kalte en «innvandrer-invasjon» ved grensa mellom USA og Mexico.

På tirsdag fortalte Trump til HBO at Det hvite hus forbereder seg på å utstede en presidentforordning om å oppheve Det 14. endringstillegget til grunnloven som fastlegger fødselsrettigheten til statsborgerskap, vedtatt etter Borgerkrigen for å garantere statsborgerskap til frigjorte slaver og alle mennesker født på amerikansk jord.

Den påfølgende onsdagen postet Trump en tvittermelding med en rasistisk kampanjevideo som portretterer innvandrere som mordere og klandrer demokrater for å ha «sluppet dem inn». Trump annonserte også at han kunne tredoble det totale antallet soldater utplassert til grensa, til 15.000.

På torsdag kunngjorde Trump at han hadde beordret frihetsberøvelse av innvandrere på ubestemt tid, en slutt på asylretten for innvandrere som krysset grensa uten papirer mellom offisielle grenseoverganger og byggingen av «massive teltbyer» for å oppbevare pågrepne innvandrere. Trump sa også at militæret ville være fristilt til å åpne ild mot innvandrere: «Hvis de kaster stein på vårt militære da slår vårt militære tilbake. Jeg fortalte dem at de måtte betrakte det som ei rifle.»

Ingen tidligere president har noen gang ytret ord som disse.

På fredag rapporterte Brownsville Herald at en mann hadde åpnet ild mot ikke-dokumenterte innvandrere ved et flyktningsenter i Texas nær grensa til Mexico. Lokale Texas-journalister rapporterte også at væpnede og uniformerte fascistiske grensemilitser ankommer i hopetall og blir ønsket velkommen av offisielle innvandringsrepresentanter.

Samtidig har Trump vært på tokt over hele landet og avholdt valgsamlinger der han forteller velgere at han bygger en «bevegelse» som kan «omgå» det tradisjonelle politiske etablissementet. Han har gjentatt trusler om vold mot demonstranter og innvandrere og kommet med nasjonalistiske appeller til amerikanere som «én familie og én strålende amerikansk skjebne».

De aller fleste får avsmak for Trumps handlinger, hans språk og volden det har fremprovosert. Titalls millioner av amerikanere spør seg: «Hvordan kan disse farlige utviklingstrekkene stoppes?»

Ikke ved Det demokratiske partiet og deres allierte i pressen, som har antatt «samarbeid» med Trump som sitt uoffisielle valgkampanjeslagord.

Demokratene og allierte medier har brukt milliarder av dollar, tusenvis av timer med kabelnyhetsprogrammering og avisspaltemetre på å nedtone eller rasjonalisere Trumps tiltak. Massive troppeutplasseringer, spøkelset av krigsrett og opprettingen av interneringsleire behandles av demokratene som rimelige forslag, absolutt ikke-saker, eller bare «forstyrrelser».

«Jeg støtter presidenten 100 prosent når han gjør det han må gjøre for å sikre grensa,» sa den demokratiske senatoren Claire McCaskill, en av flere demokratiske senatorer som stiller for gjenvalg og som har rost Trumps innvandringstiltak.

På onsdag refererte New York Times at Nancy Pelosi, minoritetslederen i Representantenes hus, ga løfte om at hvis demokratene vinner kontroll over Kongressen ville de «vise velgerne at demokratene er et styrende parti, ikke den venstreorienterte mobben som Mr. Trump beskriver – og strekke frem hånda for samarbeid med presidenten, etter en valgirettesettelse.»

Senator Bernie Sanders, som har frasagt seg ethvert snev av «uavhengighet» fra Det demokratiske partiet og reiser landet rundt på valgkampanjer for høyreorienterte demokrater, forsvarte Trump mot de som klandrer hans retorikk for massakren i Pittsburgh: «Jeg vil ikke sitte her og skylde på presidenten,» sa han.

Det demokratiske partiets uansvarlige respons styres av partiets fortærende frykt for veksten av sosial opposisjon nedenfra. Demokratene, som de siste to årene har dedikert seg til hetsing mot Russland og sensur av venstreorienterte medier og sosialmedieplattformer, har ingen grunnleggende uenigheter med Trumps høyreorienterte tiltak og er like medansvarlige i utviskningen av grunnleggende demokratiske rettigheter.

De taler for en del av styringsklassen som frykter at Trump tenner lunta til ei krutt-tønne av oppdemmet sosialt raseri som kan fremprovosere massestreiker og demonstrasjoner. Demokratenes overordnede mål er å bedøve befolkningen og forhindre at sosiale spenninger «slår over og ut i gatene», som tidligere CIA-direktør John Brennan sa i august.

Veksten av høyreorientert vold og nedstigningen mot diktatoriske styringsformer er ikke uunngåelig og de kan stoppes.

Men det krever et brudd med Det demokratiske partiet og en mobilisering av den enorme potensielle kraften i den amerikanske og den internasjonale arbeiderklassen, den milliarder-sterke samfunnskraften som inntar den revolusjonære posisjonen av å produsere all verdens rikdom under kapitalismen.

Amerikanske arbeidere må erkjenne at innvandrere som flykter fra fattigdom og vold i land som er ødelagt av amerikanske kriger og USA-støttede diktatorer er deres allierte. I sine hjemland forlot disse arbeiderne jobber som buss-sjåfører, maskinister, landbruksarbeidere, lagerarbeidere, tekstilarbeidere og lærere for å reise til USA i håp om å sikre et bedre liv.

Innfødte amerikanske arbeidere må i deres oppofringer gjenkjenne sine egne forfedres historier, som kom fra hele verden for å unnslippe hungersnød, krig og autokrati i «det gamle landet», bare for å bli fordømt av de amerikanske oligarkene i en tidligere tid som rasemessig dårligere utlendinger. Svært få amerikanere, med unntak av de opprinnelige indianerne, kan belegge sin families amerikanske statsborgerskap fem generasjoner tilbake.

Trump og hans big-business allierte tar arbeidere for dårer! Oppildningen til rasisme og nasjonalt hat er det eldste trikset i kapitalistenes bok, som brukes for å splitte og herske og knuse klassekampen.

De militære utplasseringene og de andre autoritære tiltakene som nå anvendes mot «ulovlige» innvandrere vil snart bli brukt mot alle arbeidere som deltar i streiker og protester for høyere lønninger, bedre levekår og arbeidsforhold, helsetjenester, utdanning og andre grunnleggende behov.

Amerikanske statsborgere ta dere i akt: Dere, så vel som deres innvandrerbrødre og søstre, er det ultimate målet for Trumps diktatoriske tiltak!

Socialist Equality Party [Sosialistisk Likhetsparti] advarer for at i mangel av arbeiderklassens massebevegelse, vil angrepene på innvandrere og demokratiske rettigheter bare vokse til å bli mer seriøse og dødelige. Det demokratiske partiet vil samarbeide med Trump og hans fascistiske medhjelpere hele veien nedover til diktatur.

Alternativet er sosialistisk revolusjon.

Herskerklassen kan ikke overlates kontrollen av samfunnet. Dens planer, som nå vises offentlig både i USA og internasjonalt, er å gjenta de verste forbrytelsene fra 1930-tallet og 1940-tallet, inkludert diktatur, krig og masseutryddelse – bare på den enda større og mer destruktive, nukleære skalaen.

Styringselitens politiske og militære makt har sitt opphav i dens kontroll av den kapitalistiske økonomiens kommanderende høyder, som arbeidere må tvinge ut av dens grep med sosial og politisk kamp. Bankene og foretakene må eksproprieres, billionene i formuer må anvendes til å gi alle mennesker trygge og tilfredsstillende liv, for at deres beslutninger om å reise eller bli værende gjøres helt og holdent av valg og ikke av presserende nødvendigheter.

Styringsklassen vil ikke gi opp sin rikdom uten kamp. Dette er en kamp for å få slutt på kapitalistenes styre og for å etablere arbeidernes politiske makt. Det krever den samordnede handlingen av milliarder av arbeidere internasjonalt i en revolusjonær kamp for å forvandle samfunnet på et egalitært grunnlag.

Eric London