FN-rapport advarer om klimaendringers katastrofale konsekvenser innen tjue år

Av Bryan Dyne
10 October 2018

[description]Forskernes stadig mer alvorlige advarsler om konsekvensene av menneskeskapt global oppvarming står i sterk kontrast til den lunkne og selvgode responsen fra verdens regjeringer.[description]

FNs Mellomstatlige klimapanel (IPCC) [Intergovernmental Panel on Climate Change] publiserte på mandag en spesialrapport som oppfordrer til «hurtige, vidtrekkende og hittil usette endringer av alle samfunnsaspekter» for å begrense menneskeskapt global oppvarming til 1,5 grader Celsius over førindustrielle nivå.

Rapporten slår fast at «om den nåværende oppvarmingsraten fortsetter vil verden nå en menneske- indusert global oppvarming på 1,5 °C rundt 2040.» Den fastslår videre at for å unngå de katastrofale konsekvensene av klimaendringer må verdensøkonomien transformeres på en måte som ikke har «noen dokumentert historisk presedens».

Rapporten, som er utarbeidet av 91 forskere fra 44 land, er det siste FN-dokumentet som evaluerer vitenskapelige bevis for klimaendring og dens nåværende og projiserte innvirkning på alle av jordas økosystemer. Den kontrasterer endringene for miljøet som ville oppstå i et scenario der oppvarming er begrenset til 1,5 °C mot 2 °C.

Menneskelig aktivitet har allerede forårsaket oppvarming på ca. 1 grad Celsius. De tre siste årene –2015, 2016 og 2017 – var de tre varmeste årene registrert i dataene som går tilbake til 1880, og 17 av de 18 varmeste årene har inntruffet siden år 2000.

Global oppvarming har bidratt til en rekke økologiske katastrofer, blant annet større skogbranner, lengre varmebølger, sterkere orkaner og kraftigere tyfoner. Den siste av disse er orkanen Michael, som for tiden slår inn over kysten av Florida og er forventet å være en av de kraftigste stormene regionen har sett.

Selv en begrenset videre oppvarming vil få vidtgående konsekvenser. Rapporten sier at hvis oppvarmingen når 1,5 grader vil matmangel forsterke fattigdom i alle land. Det arktiske hav vil være helt fritt for sjøis minst en gang hvert tiår, hvilket kan forårsake utrydding av de utallige dyreartene som baserer seg på isen for å flykte fra rovdyr og fostre sine avkom.

Korallrev vil avta med 70 til 90 prosent og stryke ut livsgrunnlaget som omlag en fjerdedel av havets skapninger baserer seg på for å overleve. Vær over hele kloden vil bli mer ødeleggende og dødelig. Rapporten anslår at hvis oppvarmingen når de antatte nivåene vil det føre til skader for mellom $ 54 og $ 69 billioner globalt.

For å oppnå målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader vil det kreves en reduksjon av karbondioksidutslippene (CO2) til 45 prosent av 2010-nivåene innen 2030, og en total eliminering av dem innen 2050, eller på bare litt mer enn tre tiår. Dette ville kreve en fullstendig transformasjon i global energiproduksjon og transportinfrastruktur.

«Det er mulig å begrense oppvarmingen til 1,5 °C innen kjemiens og fysikkens lover, men det ville kreve usette endringer,» sa Jim Skea, medleder av IPCCs Arbeidsgruppe III i rapportens pressemelding.

Forskerenes stadig mer alvorlige advarsler står i sterk kontrast til responsen fra verdens regjeringer. I USA har Trump-administrasjonen vært åpent skeptisk til realiteten av menneskeskapte klimaendringer. Trump reagerte på spørsmål om FN-rapporten på tirsdag ved å avvise dens betydning. «Jeg vil se på hvem som lagde den. Du vet, hvilken gruppe som lagde den. Jeg kan gi deg rapporter som er fantastiske, og jeg kan gi deg rapporter som ikke er så gode.»

Representanter fra de andre vesentlige kapitalistregjeringene reagerte lunkent. Den eneste offisielle representanten som uttalte seg om rapporten i Tyskland var visemiljøminister Jochen Flasbarth, som avledet spørsmål om Tysklands økende CO2-utslipp med svar som promoterte den tyske grønn-teknologibransjen.

Media, inkludert New York Times og Guardian, har sett denne siste rapporten som en mulighet til å angripe Trump og andre politiske figurer som benekter klimaendringer eller som har åpent motsatt seg «karbon-skatter», som den australske statsministeren Scott Morrison og den brasilianske presidentkandidaten Jair Bolsonaro. Times skrev om «fortvilelsen siden i fjor da Mr. Trump erklærte at han ville trekke USA ut av Paris-klimakonvensjonen».

Paris-avtalen, som ble ratifisert av 195 land i 2015, er en ikke-bindende traktat som oppfordrer til at verdens regjeringer frivillig reduserer sine karbonutslipp for å begrense global oppvarming til 2 grader Celsius innen år 2100. Mens den presenteres som en «milepæl»-traktat [landmark] fungerer den i virkeligheten som en måte for land og selskaper som ExxonMobil til å kunne delta i karbonhandel og karbonskatt-ordninger for å maksimere sin fortjeneste, mens de bare implementerer symbolske reduksjoner av karbonutslipp.

Videre gjør den siste FN-rapporten det klart at grensen satt i Paris-avtalen fortsatt vil føre til massiv skade over hele verden. En økning på 2 grader ville føre til fullstendig ødeleggelse av korallrev og muligens tapet av plankton, som er funndamentet for verdens ernæringskjede. Selv i beste fall ville en verden som forutsett i Paris-avtalen være katastrofal for menneskeheten og livet på jorda.

De presserende tiltakene som trengs for å takle klimaendringene kommer i konflikt med de to grunnleggende motsetningene i det kapitalistiske verdenssystemet: motsetningen mellom en global økonomi og verdens splittelse i rivaliserende nasjon-stater, og motsetningen mellom sosialisert produksjon og underordningen av økonomisk liv til akkumuleringen av privat profitt.

Det vil si at den globale koordineringen og den vitenskapelige planleggingen som kreves for å organisere de nødvendige endringene i energi og infrastruktur forhindres av at hver kapitaliststat representerer konkurrerende styringseliter, og at økonomien som helhet styres av foretaks- og finansliten.

Utviklingen av menneskehetens produktivkrefter påvirker ikke bare miljøet, den har også gjort det mulig å adressere denne innvirkningen på en rasjonell måte. Imidlertid vil utviklingen av disse ressursene for å takle klimaendringer – sammen med krig, fattigdom og ulikhet – kreve en fullstendig sosialistisk omorganisering av det økonomiske liv. Økonomien må underlegges arbeiderklassens demokratiske kontroll, den eneste sosiale kraften som er i stand til å etablere et samfunn basert på menneskelig behov, inkludert et levedyktig globalt miljø.

Forfatteren anbefaler også:

Trump’s withdrawal from the Paris agreement: The socialist solution to climate change

[3 June 2017]