USA, Storbritannia og NATO-allierte skrur opp antiRussland-offensiven over «cyberspionasje» og Skripal-forgiftningen

Av Robert Stevens
5 October 2018

Det amerikanske justisdepartementet søker pågripelse av syv russiske statsborgere som de hevder jobber for GRU, det viktigste russiske militæretterretningsorganet. De er anklaget for datasnoking, med Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) som det viktigste målet, samt online-svindel, identitetstyveri og hvitvasking av penger.

Kunngjøringen fulgte en lynaksjon samordnet mellom Storbritannia, Nederland og andre NATO-makter. For å konstruere belegg for de syv arrestasjonene tok USA ibruk alt materiale samlet mot Russland av landets NATO-allierte over Skripal/novitsjok-affæren som grunnlag.

På dagen syv måneder etter de fortsatt uforklarte hendelsene i Salisbury der den russiske dobbelagenten Sergei Skripal og hans datter Julia ble forgiftet, og det senere dødsfallet til den britiske statsborgeren Dawn Sturgess, gjorde USA bruk av en operasjon utført av den nederlandsk etterretningen i april, som først ble annonserte forrige måned, da fire russere ble utvist for angivelig å ha forsøkt å datasnoke seg inn i OPCW-systemene.

Imperialistmaktenes narrativ er at det påståtte russiske angrepet på OPCW ble utført fordi organisasjonen gjennomførte undersøkelser av Skripal-forgiftningen og det angivelige angrepet med kjemivåpengass som det Moskva-støttede syriske regimet skal ha utført i Douma tidligere i år. Fire av de syv som er oppført i den amerikanske anklagen, Aleksei Morenets og Evegenii Serebriakov, Oleg Sotnikov og Alexeij Minin, er de russerne som ble utvist fra Nederland.

Ifølge Financial Times tipset den britiske etterretningen sine nederlandske kolleger om at de mistenkte russerne, som de sa hadde rekognosert rundt OPCWs hovedkontor i Haag, etter å ha ankommet Nederland den 10. april. Ifølge Financial Times skulle de planlegge et «såkalt ‘close access hack’ mot OPCW-datanettverkene. Det innebærer å komme fysisk nært nok til å plukke opp Wi-Fi-signaler fra bygningen som er målrettet.»

Nederlenderne påsto at den 13. april parkerte russerne en bil på en parkeringsplass med baggasjerommet rettet mot hovedkontoret til det nærliggende OPCW-hovedkvarteret. Kontraspionasjerepresentanter arresterte deretter de fire mennene og konfiskerte elektronisk utstyr som ble funnet på dem, inkludert mobiltelefoner og bærbare datamaskiner, brakte dem til Schiphol-flyplassen og plasserte dem ombord på et fly tilbake til Russland.

Tre av de tiltalte i den amerikanske anklagen ble allerede i juli anklaget av Robert Mueller, spesialråd for granskningen av russisk «innblanding» i USAs valg og en mulig medvirkning av Trump-valgkampanjen. De var blant et dusin russere, påståtte GRU-offiserer, anklaget for datasnoking og lekkasje av e-post fra topprepresentanter for Det demokratiske partiet og Hillary Clintons 2016-presidentvalgkampanje.

Forut for den amerikanske anklagen erklærte i går morges Storbritannias utenriksminister Jeremy Hunt at Russland sto bak «hensynsløse og uanstendige cyberangrep», inkludert 2016-datasnokingen mot DNCs hovedkvarter [Democratic National Convention]. Hunt baserte sine påstander på en vurdering fra Storbritannias Nasjonale cybersikkerhetssenter, som sa at det var «svært sannsynlig» at 12 datasnokinggrupper som opererer rundt om i verden, egentlig er fronter for russisk etterretning. Hunt sa at angrepene var «flagrante brudd på folkeretten, hadde påvirket innbyggerne i et stort antall land, inkludert Russland, og hadde kostet nasjonale økonomier millioner av pund».

Datainnbrudd som angivelig har vært utført skal ha inkludert hackingen av konfidensielle medisinske mapper fra internasjonale idrettsutøvere, under kontroll av World Anti-Doping Agency (WADA).

Om ettermiddagen deltok Peter Wilson, den britiske ambassadøren til Nederland, på en pressekonferanse sammen med Onno Eichelsheim, lederen av den nederlandske militære etterretnings- og sikkerhetssjenesten, og forsvarsminister Ank Bijleveld. Wilson uttalte at Russland hadde forsøkt å hacke datanettverket på Porton Down, Storbritannias høyst hemmelige kjemivåpenlaboratorium – mens giftangrepet på Skripalene ble etterforsket bare noen få miles unna – samt forsøk mot Utenriksdepartementets datanettverk.

Ifølge den britiske regjeringens uttalelse omfattet angrepene organisert av hackerne også anslag mot Russlands sentralbank og to russiske medier, Fontanka.ru og nyhetsbyrået Interfax.

Theresa May og Mark Rutte, den britiske og den nederlandske statsministeren, utstedte en fellesuttalelse som fordømte Russland.

Storbritannias forsvarssekretær Gavin Williamson skrudde også opp spenningene, der han på et NATO-toppmøte i Brussel hevdet at «her i NATO står vi skulder ved skulder med våre allierte i samlet tropp mot slike handlinger. Det vi har gjort klart er at vi ikke kommer til å være bakoverlente.»

Labour Partys nestleder Tom Watson meldte seg på og skrev til Hunt for å kreve detaljer om eventuell russisk «innblanding» i Brexit-folkeavstemmingen i 2016. Han spurte: «Kan du ... bekrefte om det blir utført noen granskning av våre etterretningstjenester og andre myndigheter, om russisk innblanding i Storbritannia? Hvis ikke, vil du underrette sikkerhetsmyndighetene og andre relevante organer om å gå igang?»

De samordnede trekkene fra USA og landets NATO-partnere etterfulgte Hunts trussel i forrige uke via Sky News til sin russiske motpart Sergei Lavrov, i New York under åpningen av FNs generalforsamling, om at hvis Russland brukte kjemiske våpen da ville «prisen vil bli for høy». Han gjentok denne trusselen i en tale til Det konservative partiets konferanse i Birmingham på søndag, der han la til at han hadde tenkt å «lukke nettet rundt GRU». Hunt anvendte sitt besøk til USA i august til å kreve at EU følger Washingtons ledelse og legger «omfattende» sanksjoner på Russland.

Da Tory-partikonferansen ble åpnet fortalte Storbritannias forsvarsminister Gavin Williamson Sunday Telegraph om planer om å etablere en ny britisk militærbase ved polarsirkelen i Nord-Norge, for å motvirke russisk «innflytelse». Basen vil bli bemannet av 800 marinekommandosoldater.

Tory-parlamentsmedlemmet Julian Lewis, leder av parlamentets forsvarskomité, publiserte en artikkel på Politics Home der han insisterte: «Det beste svaret på Salisbury-uhyrligheten er å sette en stopper for den uopphørlige uthulningen – av vår hær, vår marine og vårt luftvåpen. Salisbury viser at nedgraderingen av forsvaret nå må reverseres.»

«De vestlige atomvåpnenes avskrekkende kraft og den kollektive sikkerheten som følger av Artikkel 5 i Nordatlanter-pakten,» og konfronteringen av Sovjetunionen «var ikke billig», og det er det heller ikke å konfrontere Russland i dag. Lewis understreket: «Siden 2016 har Forsvarskomitéen gjort en sak av forsvarsutlegg på 3 prosent av BNP.» Men han gjorde det klart at dette ikke er nok. «På begynnelsen av 1960-tallet utgjorde de britiske forsvarsutgiftene 6 prosent av BNP – prosentvis like mye som for sosial velferd. Det nåværende velferdsbudsjettet er seks ganger så stort som forsvarsbudsjettet.»

Kampanjen for å tilskrive ansvar for forgiftningen av Skripalene til den russiske regjeringen tok en dramatisk vending den 26. september med Bellingcat-nettsidens «identifisering» av Ruslan Boshirov, en av de navngitte «novitsjok-mistenkte», som oberst Anatolij Chepiga. Nettstedet hevder at Chepiga er en dekorert soldat som tjenestegjorde ved en Special-Forces-enhet under den militære etterretningsavdelingen GRU, før han ble overført til Moskva som en hemmelig agent. Bellingcat drives av Elliot Higgins, en «senior fellow» ved den fanatisk antirussiske amerikanske geostrategiske tenketanken Atlantic Council.