Hundretusener krever streikeaksjon i USA

1 October 2018

De amerikanske nyhetsmediene og det politiske etablissementet er til fortrengning av alt annet totalt besatt av det nedverdigende skuespillet rundt Senatets godkjenning av høyesterettskandidat Brett Kavanaugh. Saken dominerer alle aviser og kringkastingskanaler og var det eneste emnet for nettverksnyhetenes søndagsmorgenshow denne helgen.

Et grunnleggende formål for demokratenes fokus på seksualanklagene mot Kavanaugh, som WSWS har forklart (lenke til engelsk tekst) er å kapre den folkelige motstanden mot Trump-administrasjonen og underordne den til demokratenes egen reaksjonære agenda for krig, sensur og sosial ulikhet. Det krever den endeløse promoteringen av løgnen om at rase og kjønn, og ikke klasse, er den sentrale splittelsen i det amerikanske samfunnet.

Målet er å avlede oppmerksomheten fra og tildekke den sosiale og politiske realiteten som fremfor alt preges av veksten av klassespenninger og konflikter, i USA og rundt om i verden. Et tiår etter 2008-krasjet, som ble anvendt av styringsklassen i USA og internasjonalt til å utføre en historisk overføring av rikdom fra arbeiderklassen til de rike, tyr arbeidere i økende grad til en rekke streiker og masseprotester over grunnleggende klasseproblemer.

I forrige uke ble storbyer i Argentina bragt til stillstans der arbeidere lanserte sin fjerde generalstreik mot den høyreorienterte regjeringen til Mauricio Macri og innstrammingstiltakene som kreves av IMF [Det internasjonale pengefondet]. På torsdag og fredag gjennomførte tusenvis av piloter og kabinpersonale i seks europeiske land en koordinert 24-timers streik mot Ryanair. Over 30.000 arbeidere i Finland planlegger å streike på tirsdag i protest mot regjeringens planer om å tilrettelegge for oppsigelser av arbeidere.

Arbeidere i Nigeria gjennomførte en fire-dagers-streik som ble avsluttet på søndag, som stengte skoler, offentlig transport og truet med å spre seg til oljeindustrien før fagforeningene avsluttet den. Arbeiderne krevde en heving av den månedlige minimumslønna fra nåværende 18.000 naira ($ 49 / NOK 400) til mellom 45.000 og 65.000 naira ($ 124 og 179 / NOK 1.014 til 1.464) per måned.

I USA, etter et tiår med fallende reallønninger, økte helsekostnader og gjennomgående usikre arbeidsforhold, presser hundretusenvis av arbeidere på for streikeaksjoner, mens tusenvis er engasjert i pågående streiker.

I Chicago fortsetter mer enn 4.000 hotellarbeidere sin streik, som begynte den 7. september, med krav om bedre lønninger og en helseforsikring som dekker hele året. Arbeidsnedleggelsen fortsetter ved 11 hoteller etter at fagforeningen UNITE HERE annonserte en overenskomst med Hilton på søndag. Enda 8.000 arbeidere autoriserte streik ved Marriott International, verdens største hotellkjede, i Waikiki og Maui på Hawaii og i San Francisco, Boston, Detroit og andre byer.

Lagerarbeidere og lastebilsjåfører skal iverksette en tre-dagers-streik ved havner i Los Angeles og Long Beach i California på mandag, med krav om overgang til heltidsansettelse i stedet for sin status som «uavhengige entreprenører», som tvinger dem til å betale for egen sykeforsikring, drivstoffkostnader og trailerbetalinger og reparasjoner.

Mer enn 30.000 stålarbeidere ved US Steel og ArcelorMittal i Indiana, Illinois, Pennsylvania, Michigan, Alabama og andre delstater har enstemmig stemt for å streike i protest mot kravene om vidtrekkende innrømmelser, blant annet på lønns- og helserettigheter, fra de meget lønnsomme stålforetakene.

En kvart million UPS-arbeidere som allerede har stemt overveldende for å streike, skal etter planen denne uka avslutte avstemmingsrunden over en bredt foraktet arbeidsavtale som Teamsters-fagforeningsen har undertegnet, som opprettholder fattigdomslønninger for deltidsansatte og som utvider lavlønns- og deltidstatus til en ny kategori av leveranselastebilssjåfører.

Lærerfagforeningen UTLA [United Teachers of Los Angeles] har akseptert mekling etter at 33.000 lærere og støttepersonale i nasjonens nest største skoledistrikt stemte for å godkjenne streikeaksjon. Handlingen følger en bølge av lærerstreiker i staten Washington og de statsdekkende streikene tidligere i år i Vest-Virginia, Oklahoma, Arizona, Colorado, Kentucky og andre stater.

Syv tusen registrerte sykepleiere ved 15 sykehus tilknyttet Hospital Corporation of America (HCA healthcare) har stemt overveldende for å streike ved fasilitetene i Florida, Missouri, Kansas, Texas og Nevada, for å kreve høyere bemanningsnivå og bedre lønninger. Sykepleiere, respirasjonsterapeuter og andre pasientbehandlingsarbeidere ved University of California hospiltalene skal stemme den 9. og den 10. oktober over streikeaksjoner mot kontraktørarbeid og andre problemer. I løpet av helgen annonserte University of Michigan Professional Nurses Council [Rådet for profesjonelle sykepleiere ved UoM] at de hadde oppnådd en avtale for en ny overenskomst, etter at 4.000 sykepleiere med 94 prosent stemte for å streike.

Syv tusen Fiat-Chrysler-arbeidere ved selskapets girkassefabrikker i Kokomo, Indiana stemte for 10 uker siden for å streike i protest over 200 uløste klager angående helse- og sikkerhetsanliggender. United Auto Workers (UAW) har holdt arbeidere på jobben, der Local-685-presidenten Rick Ward erklærte: «Det er ingen utløpsdato på streikebeslutningen.»

For arbeidere uttrykker streikeavstemmingene en økende militans og kampvilje. Fra fagforeningenes side er avstemmingene en måte å slippe ut damp og kvele opposisjon. Så langt fra å lede noen kamper søker fagforeningene å lede denne voksende opposisjonen inn bak Det demokratiske partiet, basert på den bedragerske påstanden at demokratene vil ta opp arbeidernes bekymringer over stupende levestandarder og uthulingen av helsetjeneste-, pensjons- og sosialprogrammer.

Den amerikanske lærerføderasjonens [AFT - American Federation of Teachers] president Randi Weingarten, som er en ledende figur i Den demokratiske nasjonalkomitéen (DNC), har erklært at fagforeningsføderasjonens intensjon er å «snu arbeidsnedleggelsene til en marsj til stemmeurnene» nå i november. AFTs og NEAs [National Education Association] viktigste kamprop mens de underslo lærernes streiker tidligere i år var «Husk i november».

Denne uka kaller SEIU [Service Employees International Union] for en tullete «streik» av kokker, kasserere, vaktmestere og flyselskapsarbeidere ved flere flyplasser over hele landet. Mens disse arbeiderne står overfor ekte problemer – fattigdomslønninger, deltidsstatus, mangel på tilgang til helsetjenester – dreier SEIU disse begivenhetene over til mobiliseringskampanjer for Det demokratiske partiet i såkalte slagmarkstater som Florida og Wisconsin.

Dette følger små protester tidligere denne måneden ved McDonalds hovedkvarter i Chicago organisert av den fagforeningstilknyttede kampanjen «Fight for $ 15» [Slåss for $ 15 – en kampanje for heving av minimumslønna], som oppfordret fastfood-arbeidere til å henvende seg til fagforeningene, Det demokratiske partiet og den dypt reaksjonære #MeToo-kampanjen for å løse sine reelle anliggender over seksuell trakassering og annet mislighold på arbeidsplassen.

De korporatistiske og antiarbeiderklasse-fagforeningene hevder at det er mulig for arbeidere og unge å bekjempe Trump-administrasjonen ved å støtte demokratene. De håper alle at arbeidere skal glemme at det var de åtte årene med Obama-administrasjonen – som hadde oppsyn over endeløse kriger, et fall i realinntekt og den største overføringen av rikdom til de rike i amerikansk historie – som banet veien for Trump i utgangspunktet.

Det demokratiske partiet og dets klikk av eks-CIA-agenter og militærkandidater opponerer mot Trump på det mest høyreorienterte, militaristiske grunnlaget som er mulig. I de nesten to årene siden Trump ble valgt har demokratene, som representerer dominerende deler av militær-etterretningsapparatet, forsøkt å få fokusert opposisjonen inn på de ubegrunnede påstandene om «russisk innblanding», som nå blir gjentatt for midtperiodevalgene. Demokratene har brukt #MeToo-kampanjen og Kavanaugh-høringene for å mobilisere bredere støtte blant deler av den øvre middelklassen rundt anliggender om kjønns- og raseidentitet, samtidig som de skaper betingelser for å undergrave retten til en juridisk rettergang [due process] og for en videre erosjon av demokratiske rettigheter.

Arbeidsklassens interesser må ikke underordnes noen fraksjon av styringsklassen. Utviklingen av klassekonflikt, forankret i det kapitalistiske systemets objektive krise, krever etableringen av nye kamporganisasjoner – grunnplankomitéer på fabrikker, arbeidsplasser og i nabolagene – uavhengig av fagforeningene, for å forene alle deler av arbeiderklassen i en felles kamp mot foretakene og deres politiske representanter.

Dette må knyttes til utviklingen av arbeiderklassens uavhengige politiske bevegelse, i opposisjon til demokrater og republikanere, på grunnlag av et sosialistisk, revolusjonært og internasjonalistisk program.

Til tross for fagforeningenes forsøk på å sette ei «progressiv» maske på Det demokratiske partiet vil veksten av klassekampen raskt avsløre partiet for hva det er: et kapitalistisk og pro-krig parti. Dette vil bare akselerere den politiske radikaliseringen av arbeidere og unge mennesker og deres støtte for et ekte sosialistisk alternativ, som Sosialistisk Likhetsparti [Socialist Equality Party] kjemper for.

Jerry White