Rekordhøye $ 31,5 billioner ansamlet av konsern-oligarker

8 September 2018

I følge Wealth-X World Ultra Wealth Report 2018 eier 255.810 individer med «særdeles høy personformue» [ultra high net worth - UHNW] – dvs. individer med personlige formuer på minimum $ 30 millioner – nå tilsammen $ 31,5 billioner. Det er en økning på 16,3 prosent fra 2016 til 2017.

Med andre ord eier en gruppe oligarker som i antall tilsvarer befolkningen i Plano i Texas eller Nottingham i England, mer enn de minst bemidlede 80 prosent av verdensbefolkningen – anslagsvis 5,6 milliarder mennesker.

Tallene for formuekonsentrasjonen er vanskelige å begripe. Her er noen tall over utviklingen fra 2016 til 2017 og utsiktene frem til 2022:

* I Nord-Amerika økte det totale antall UHNW-individer med 9,5 prosent til 90.440 personer og deres samlede formue økte med 13,1 prosent til $ 11 billioner.

* I Europa økte det totale antallet UHNW-individer med 12,8 prosent til 72.570 personer og deres samlede formue økte med 13,5 prosent til $ 8,8 billioner.

* I Asia økte det totale antallet UHNW-individer med 18,5 prosent til 68.970 personer og deres samlede formue skøyt opp med 26,7 prosent til $ 8,4 billioner.

* Innen 2022 forventes det totale antallet UHNW-individer å øke til 360.390 personer og deres samlede formue «forventes å stige til $ 44,3 billioner, hvilket innebærer et tillegg på $ 12,8 billioner nyskapt formue i løpet av de neste fem årene».

* De 22,3 millioner individene med en personlig nettoformue på over $ 1 million har en samlet formue på $ 91,7 billioner, som er nesten det tredoble av den samlede formuen til de minst bemidlede 90 prosent av verdensbefolkningen.

Wealth-X-rapporten gjør det klart at økningen i formuekonsentrasjon er produkt av en bevisst politikk vedtatt av regjeringer over hele verden. Rapporten krediterer løssluppen pengepolitikk – markedsliberalisering i Kina, skattereformer og foretaksderegulering i India, og massive skattekutt for de velstående i USA – som rapporten bemerker var «rettet direkte inn på å gi generøse unntak til foretakene og de ultrarike.»

I bind 1 av Kapitalen skrev Karl Marx, grunnleggeren av vitenskapelig sosialisme, at: «Opphopingen av rikdom ved én pol er derfor samtidig opphopingen av elendighet, slaveriets lidelser, uvitenhet, brutalitet og psykisk nedverdigelse ved motsatt pol.»

Under kapitalismen stammer de superrikes formuer fra utbyttingen av den internasjonale arbeiderklassen.

* Halvparten av verdensbefolkningen mangler tilgang til helsetjenester og 100 millioner mennesker blir hvert år tvunget ut i ekstrem fattigdom på grunn av kostnadene for helsetjenester [WHO 2017 (Verdens helseorganisasjon)].

* 1,2 milliarder mennesker mangler tilgang til elektrisitet [Rockefeller Foundation, 2017].

* 2 milliarder mennesker anvender drikkevannskilder som er forurenset med avføring [WHO 2018].

* 8,6 millioner mennesker dør hvert år pga. mangel på helsetjenester eller pga. helsetjenester av mangelfull kvalitet [The Lancet, 2018].

* 750 millioner voksne kan ikke lese eller skrive [UNESCO, 2017].

* Innen 2020 vil 1,6 milliarder mennesker mangle tilgang til sikre, tilstrekkelige boliger [World Resources Institute, 2017].

* 50,5 millioner barn under 5 år «forgår» på grunn av underernæring [WB 2018 (Verdensbanken)].

* 850 millioner mennesker lider av «kronisk underernæring» [FAO 2016 (FNs Mat- og landbruksorganisasjon)].

* 4 milliarder mennesker har ikke internettilgang [UNESCO 2017 (FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon)].

Selv i de mest avanserte landene i Europa og Nord-Amerika konfronterer arbeiderklassen stadig mer prekære forhold, som domineres av nedgang i forventet levealder, større tall for selvmord og narkotika-/alkoholmisbruk, økende studiegjeld, nedgang i lønninger og nedskjæringer i sosialprogram. I USA, hjemstavn for anslagsvis en tredjedel av verdens UHNW-individer, har ca. 69 prosent av befolkningen mindre enn $ 1.000 i totale sparemidler.

Den internasjonale arbeiderklassen har ingen representasjon i noen regjering eller noe kapitalistisk politisk parti og det politiske etablissement domineres av de superrike. UHNW-individene av milliarderærer og multimillionærer vurderer og treffer sine beslutninger angående statspolitikk og fordelingen av ressurser full og helt bak ryggen på sine respektive befolkninger.

Alle offisielle og halvoffisielle regjeringsinstitusjoner, inkludert akademia, foretaksmediene, og fagforeningene, er underordnet det moderne aristokratiets interesser og tjener til å holde igjen og blokkere utviklingen av en forent bevegelse av arbeiderklassen for sosialt likhet. Mens ulikheten vokser forbereder styringseliten seg på trusselen for sosial revolusjon ved å oppheve grunnleggende demokratiske rettigheter, sensurere internett, etablere permanent unntakstilstand og løfte frem ekstreme høyreorienterte og nyfascistiske partier for å forgifte eteren med rasisme, fremmedfrykt og nasjonalisme.

Men arbeiderklassen er imidlertid ikke bare en undertrykt klasse – den er også en mektig revolusjonær sosial kraft.

Fremskritt innen teknologi, kommunikasjoner og transport har ført til en vesentlig vekst av den internasjonale arbeiderklassens numeriske størrelse. I løpet av de siste 50 årene har land som India, Kina, Nigeria, Sør-Afrika, Brasil, Tyrkia, Iran og mange flere, blitt forvandlet fra land med relativt små arbeiderklassepopulasjoner til massive sentre for industriproduksjon som involverer titalls millioner eller milliarder av arbeidere.

Samtidig har globaliseringen knyttet arbeidere fra alle verdenshjørner sammen i produksjonsprosessen. Internett har gjort det mulig for arbeidere å kommunisere og strategisere med hverandre på tvers av arbeidsplasser og nasjonalgrenser. Internetts demokratiske og revolusjonære potensial har gjort det til et mål for styringsklassens sensur rundt om i verden, anført av innsatsen og tiltakene fra de USA-baserte foretakene Google, Facebook og Twitter for å nedgradere og skjule venstreorienterte nettsteder som World Socialist Web Site.

Wealth-X-rapporten viser det enorme revolusjonære potensialet i den nåværende situasjonen. Som Friedrich Engels skrev i Anti-Duhring:

«Den voksende oppfatningen at eksisterende samfunnsinstitusjoner er urimelige og uberettigede, at fornuft har blitt ufornuft og at rett har blitt urett, er bare bevis for at i produksjons- og utvekslingsmåtene har det i det stille funnet sted endringer som den sosiale orden – tilpasset tidligere økonomiske forhold – ikke lenger står i forhold til. Herav følger det også at midlene for å kvitte seg med de uoverensstemmelsene som er kommet for dagen også må være til stede – i en mer eller mindre utviklet tilstand – innenfor de endrede produksjonsmåtene selv.»

Wealth-X-rapporten bekrefter at ressursene for omformingen av planeten på et egalitært grunnlag allerede eksisterer.

Socialist Equality Party (SEP) [Sosialistisk Likhetsparti] oppfordrer til at billionene som er ansamlet av de superrike blir konfiskert av massene av mennesker og allokert for å møte verdensbefolkningens grunnleggende behov. De massive foretakene som med sine utbyttende operasjoner berører hvert eneste land, må gripes og omdannes til offentlige tjenestevirksomheter drevet demokratisk av arbeiderne selv.

Ikke noe aristokrati har noen gang gitt slipp på sin makt bare fordi dets eksistens er ei bremse for utviklingen av produktivkreftene. For å frigjøre de titalls billioner av dollar som trengs for å møte verdensbefolkningens behov kreves det en sosialistisk revolusjon.

Eric London