Trump trekker tidligere CIA-sjef Brennans sikkerhetsklarering: Krigføringen innen styringsklassen tilspisses

17 August 2018

Etter hvert som konflikten innen det amerikanske statsapparatet tilspisses blir splittelsenes karakter – der to dypt reaksjonære fraksjoner av den kapitalistiske styringseliten og dens stat står opp mot hverandre – stadig klarere.

Krigføringen nådde et nytt stadium på onsdag da den amerikanske presidenten Donald Trump beordret opphevelsen av den tidligere CIA-direktøren John Brennans sikkerhetsklarering, med henvisning til hans «uberegnelige geberder og oppførsel», «vanvittige kommentarer» i mediene og på Twitter, og «ville utbrudd på internett og fjernsyn».

Tiltaket mot Brennan fremprovoserte utbredt motbør innen militær-etterretningsapparatet og fra Det demokratiske partiet og foretaksmediene. De fleste kongress-demokratene og noen -republikanere kritiserte Trumps handling, mens forhenværende etterretnings- og sikkerhetsansatte fremsatte offentlige protester.

New York Times, Det demokratiske partiets viktigste medietalerør, åpnet umiddelbart sine redaksjonelle leder-sider for Brennans tilsvar til Trumps tiltak. I en kommentar publisert på torsdag fokuserte Brennan helt og holdent på promoteringen av myten om russisk innblanding i USAs valg, der han fordømte russiske benektelser som «hogwash» [tull og tøys] og fremstilte Trump som en bevisst og medvitende kollaboratør med «vår primære globale motstander» – med andre ord, en forræder.

Det hvite hus antydet opphevingen av Brennans sikkerhetsklarering første gang i forrige måned og uttalelsen som annonserte tiltaket var initielt datert den 26. juli. Det indikerer at trekket var bestemt for tre uker siden, men at det ikke ble offentliggjort før Trump følte det kunne bidra til å avlede offentlig oppmerksomhet fra den voksende krisen innen hans administrasjon.

Det synes som om kunngjøringen kom fordi Trump følte seg under økende press fra kampanjen generert av hans tidligere medhjelper Omarosa Manigault-Newman, som har offentliggjort en rekke lydopptak av samtaler – med Trump, stabssjef John Kelly, kampanjemedarbeider Katrina Pierson og svigerdatter Lara Trump.

Manigault-Newman erklærte også at hun hadde hørt et lydopptak, i en annens besittelse, der Trump ytret den groveste rasistiske fornærmelse mot afro-amerikanere, fra hans dager som vert for reality-tv-showet «The Apprentice» [Lærlingen]. Denne anklagen ble sånn sett bekreftet av Trumps serie av stadig mer støtende tweets, som kulminerte med referansen til den tidligere medhjelperen som «den bikkja». Ett av opptakene var en diskusjon blant Trump-medhjelpere om hva de skulle gjøre hvis opptaket av Trumps rasehetsing kom for dagen.

Sånn er den amerikanske politikkens karakter, på alle sider nedsunket i dritt og kriminalitet.

På den ene siden er det Trump, selve personifiseringen av styringsklassens kulturelle og moralske forfall. At hans ordbruk skulle inkludere språket til KKK [Ku Klux Klan] er helt i tråd ikke bare med mannen, men med de samfunnskreftene han taler for – en fraksjon av det finansielle aristokratiet som søker å dyrke en fascistisk bevegelse å rette inn mot arbeiderklassens sosiale og politiske opposisjon.

Midt i krigsføringen i Washington intensiverer Trump-administrasjonen sin forfølgelse av innvandrerarbeidere – nå nesten helt droppet av mediene – som har inkludert oppføringen av dagens versjon av konsentrasjonsleirer for de pågrepne.

På den andre siden har Brennan helt naturlig fremstått som hovedtalsmannen for styringsklassens Trump-kritikere. Han er den tidligere sjefen for Obama-administrasjonens drone-krigføring, som var administrerende direktør for organisasjonen av offisielle drapsmenn, bøller og profesjonelle løgnere, kjent som Central Intelligence Agency – CIA.

Brennan har en tre-tiår-lang karriere fra CIA, der han blant annet fungerte som stasjonssjef i Saudi-Arabia, før han tilbrakte mesteparten av de siste 20 årene ved CIAs hovedkvarter i Langley i Virginia, eller i Obamas Hvite hus.

Siden han forlot CIA i januar 2017 har Brennan fått rikelig betalt for sin etterretningskarriere, med en lukrativt post som «analytiker» og kommentator for NBC News. Han har spilt en ledende rolle i kampanjen som deler av militær-etterretningsapparatet, støttet av media og Det demokratiske partiet har ført, for å angripe Trump som myk mot Russland. Målet er ikke bare å tvinge frem en endring av Trump-administrasjonens utenrikspolitikk, men å skape rammeverket for kriminaliseringen av innenlandsopposisjon og sensurering av Internett.

Som Socialist Equality Party [Det sosialistiske likestillingspartiet] erklærte i hovedresolusjonen vedtatt av Den femte nasjonalkongressen i forrige måned, er begge sider i konflikten, Trump og hans motstandere, fiender av arbeiderklassen.

Bruddet med demokratiske styringsformer er ledsaget av voldsomme konflikter innen statsapparatet. Hver dag spyr presidenten ut sine verbale tirader, mens demokratene utdyper sine ny-McCarthy-fantasier om russere som «sår splittelse og uenighet» i Amerika. Det er ikke noenting antydningsvis progressivt, langt mindre verdig, i opposisjonen mot Trump mønstret av Det demokratiske partiet og deler av media. De representerer en annen reaksjonær fraksjon av styringsklassen. De motsetter seg Trump, hovedsakelig på grunn av at hans utenrikspolitikk – spesielt i forholdet til Russland – underminerer de vedvarende strategiske interessene til amerikansk imperialisme.

Det er til å merke seg at Brennans kronikk i New York Times, skrevet med McCarthy-språk, presenterer de demokratiske formene selv som den største svakheten i den global kampen mot Russland. Brennan skrev: «Valgpolitikk i vestlige demokratier presenterer et spesielt innbydende mål, ettersom en rekke politikere, politiske partier, mediekilder, tanketanker og påvirkningspersoner lett kan manipuleres, medvitende eller ikke, eller kan til og med rett ut bli kjøpt av russiske etterretningsoperatører. Nettopp frihetene og rettighetene, som de liberale vestlige demokratiene verdsetter og som autokratier frykter, har blitt utnyttet av russiske etterretningstjenester ... »

Ved siden av og adskilt fra palasskuppets intriger og politiske krigføring innen staten fremstår en helt og holdent annen samfunnsmakt, i form av en rekke streiker som har begynt å bryte seg fri fra pro-foretak-fagforeningene, og en voksende opposisjon og uro blant alle slags arbeidere. Nylige meningsmålinger har bekreftet en kollaps i støtten for kapitalisme blant unge mennesker, og en utbredt støtte for sosialisme.

Helt ignorert av kapitalistmediene er det en feberhet aktivitet bak kulissene som involverer pakkeleverandørfirmaet UPS og Teamsters-fagforeningen, sammen med staten, for å finne en måte å undertrykke motstanden mot en knefallskontrakt som det skal stemmes over i løpet av de neste par ukene. Styringsklassen er vettskremt for at et utbrudd av klassekamp kan utløse en sosial eksplosjon.

Denne opposisjonen må finne et bevisst politisk uttrykk. Uansett hvilken fraksjon av styringsklassen som er ved makten så peker utviklingsforløpet mot stadig mer autoritære og diktatoriske former for styring. Den presserende oppgaven er å bygge et sosialistisk lederskap i arbeiderklassen – Socialist Equality Party [Det sosialistiske likestillingspartiet] – for å forene de forskjellige formene for klassekamp og sosial protest, til en revolusjonær bevegelse for omveltingen av hele statsapparatet og det kapitalistiske profittsystemet det opprettholder.

Patrick Martin